Gårdsbesøk #9: Ommang Søndre

DSC_8950

21. mai var en gjeng Kooperativet-medlemmer på gårdsbesøk hos Ommang Søndre. Vi fikk hjelpe til i åkeren, hilse på dyra og spiste et herlig måltid sammen. Tusen takk for oss!

Her er noen bilder fra turen, tatt av Thomas Anker Hodnebrog-Vibe i kommunikasjonsgruppa.

DSC_8968

DSC_8909

DSC_8905

DSC_8854

DSC_8935

DSC_8893

Grønt i skjønn forening

Det ble fullt hus da Kooperativet inviterte til matlagingskurs i regi PUR Oslo.
Det ble fullt hus da Kooperativet inviterte til matlagingskurs i regi av PUR Oslo.

Kooperativet og PUR Oslo deler interessen for økologisk mat. Så hva er vel ikke mer naturlig enn at disse to aktørene også deler gryter en hel kveld? Det ble fullt hus da PUR Oslo inviterte Kooperativets medlemmer til matlagingskurs i april.

Tekst og foto: Guri Haram

PUR Oslo + Kooperativet = Sant. Iallefall når det gjelder matlaging, for begge digger økologiske grønnsaker. Den 13. april holdt de første felles kurskveld, med god rabatt for Kooperativets medlemmer. På menyen sto alt fra muffins basert på rødbeter, risotto med brun ris, en kjempegod suppe, i tillegg til asparges i ghee.

Ren mat

PUR Oslo holder til i Kulturhusets lokaler ved Youngstorget i Oslo. Siden sommeren 2013 har cateringbedriften tilbudt sitt økologiske, gluten- og melkefrie konsept. Her har de også flere kurs i matlaging.

Under kurskvelden ble instruksjoner gitt amatørkokkene på engelsk av Megan Guertner (39). Det var hun som startet matkonseptet PUR Oslo da hun kom til Norge fra New York.

– Jeg ville gjøre denne type mat tilgjengelig for dem med matallergier og andre interesserte. Da jeg kom hit fikk man ikke engang tak i grønnkål. Mye har endret seg. Fokuset vårt er på å lage god og næringsrik mat. Her bruker vi ikke konserveringsmidler, forteller gründeren.

Megan Guertner forklarer deltakerne hvordan kveldens aspargesrett skal tilberedes.
Megan Guertner forklarer deltakerne hvordan kveldens aspargesrett skal tilberedes.

Dessert først

I Kulturhuset er Kooperativet-medlemmene i full aktivitet. Gruppen med amatørkokker står lent over to benker. Først kaster alle seg over dessertlagingen. Kanskje et uvant valg. Men begrunnelsen får vi kjapt.

– Dessert er alltid viktig, sier kursleder Megan.

Rødbetene blir gjort til juice og «kjøtt» blir lagt separat, dette for å beholde mest mulig næringsstoffer, samt lage mindre matavfall. Deretter blandes begge deler i blandingen. Men i ulik rekkefølge må vite!

– Husk å ta tørt i vått, ikke motsatt, instruerer amerikaneren kakebakerne.

Da Jennifer Jorfald (61) fra Asker meldte seg på kurs, spurte mange: «Skal du på matkurs? Du burde jo holde det!»

– Jeg er glad i å lage mat, men her lærer jeg masse. Blant annet det å blande de ulike delene av rødbeten hver for seg før de skal i kaken. Og å steke aspargesen i ghee med gurkemeie, bruke hampfrø, i tillegg til at man kan lage dressing direkte i et syltetøyglass med håndmikseren. Man plukker opp sånne små detaljer, ramser hun opp.

Ørnulf Kvamme fikk prøve seg med spiralizer.
Ørnulf Kvamme fikk prøve seg med spiralizer.

Grønt i strimler

På kursprogrammet står en forrett bestående av grønnsaker. Disse kjøres gjennom en «spiralizer», et kjøkkenredskap som skjærer frukt og grønnsaker i flotte spiraler.

Over et slikt verktøy står Ørnulf Kvamme (46) fra Oslo i full konsentrasjon. Det samme gjør de på nabobenken. Ut kommer strimler av epler og gulrøtter.

– Det er veldig hyggelig å få prøve den, smiler han mens han sveiver ivrig med armen.

Jennifer Jorfald er også i full aktivitet. Hun har vært medlem i Kooperativet i cirka tre år, og selv om hun bor utenbys er det ikke noe problem å få hentet posen.

– Siden jeg må ta buss inn fra Asker, gjør jeg henting til en «event» hver gang. Da møter jeg sønnen min og tar et glass vin, smiler hun.

Selv jobber hun for Steinerskolen. Om sommeren driver hun en skolehage ved siden av jobb.

– Vi lager mye grønt fra hagen. Da kunne man hatt en sånn, spiralizer. Det finnes en del barn som er sære i matveien, men spiralizeren gjør grønnsaker mer morsomt, tror hun.

Kjøkkenredskapet spiralizer kan fort gjøre grønnsaker ekstra morsomt.
Kjøkkenredskapet spiralizer kan fort gjøre grønnsaker ekstra morsomt.

Hilde Gresslien (50) fra Sagene er en annen av deltakere denne aprilkvelden.

– Jeg vil bli inspirert til å lage nye grønnsaksretter, derfor er jeg her, smiler hun.

Etter hennes begeistrede tilbakemeldinger å dømme, ble kveldens forventninger innfridd.

– Det er interessant med ulike krydder, dressinger, og ikke minst sammensetningene. Jeg er kjempefornøyd. Nå vil jeg hjem og lage mat. Og så har jeg fått lyst på spiralizer. Det er en rask måte å få god og sunn mat på, påpeker hun.

Alle fikk prøve seg på å lage forrett og dessert.
Alle fikk prøve seg på å lage forrett og dessert.

Med styrelederen som bordkavaler

Etter å ha laget deler av maten, fikk alle også gleden av å spise den. I tillegg fikk alle med seg oppskriftene hjem, så matopplevelsene kan nytes i flere omganger.

Journalisten oppdaget til sin store overraskelse at kveldens bordkavaler var «selveste» Kooperativets nyvalgte styreleder, Kristoffer Westad (32) fra Grefsen.

Han jobber til daglig som rådgiver i Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel, og er vant til mye aktivitet. I flere år har han da også sittet i styret til Kooperativet. Men dette er hans første periode som styreleder.

– Fokuset jeg vil ha framover, er på stabilt høye posebestillinger, for det skaper gode forutsetninger for bøndene våre, forteller han etter å ha fått asparges servert av samme journalist. En bonusasparges fikk han også som smiger for å få intervjuet i havn.

For på menyen denne kvelden var blant annet asparges med ghee, en type klarnet smør som er mye brukt i indisk kjøkken.

– Jeg er ikke så glad i smør, men skal prøve å lage det hjemme likevel, sier han.

Hjemme spiser han i det minste mye grønt.

– Ikke alt er fra Kooperativet, men en del, forteller han.

Asparges med dryss av mandler ble lagt over en seng av brun risotto. Denne retten var en favoritt hos mange av kursdeltakerne.
Asparges med dryss av mandler ble lagt over en seng av brun risotto. Denne retten var en favoritt hos mange av kursdeltakerne.

Kanskje flere kurs

I alt var 24 personer påmeldt denne kurskvelden. Ifølge innehaver Megan Guertner vil et eventuelt nytt kurs ha halvparten så mange deltakere.

– Neste gang vil jeg at flere skal få prøve å lage mat, sier hun.

Selv er hun glad i økologisk mat. Hun ble opptatt av ren mat i 20-årene, ikke lenge etter å ha fått påvist hudsykdommen psoriasis.

– Etter en lang periode med steroidbehandling oppdaget jeg at dette kostholdet sammen med øvelser innen stressmestring, hjalp, forteller hun.

PUR Oslo med sine tre ansatte, har blitt godt mottatt, og innehaveren håper at de vil ekspandere.

– Vi vil se hva som skjer når Kulturhuset flytter rundt hjørnet her. Men jeg håper det!

 

Sunne muffins basert på rødbeter og sjokolade med høyt kakaoinnhold ble en god avslutning på kvelden.
Sunne muffins basert på rødbeter og sjokolade med høyt kakaoinnhold ble en god avslutning på kvelden.

Årsmøtet 2016: Investering, inspirasjon og nytt styre

IMG_0592-r

 

Om lag 26 engasjerte medlemmer stilte til årsmøte tirsdag 5. april på kaffebaren Hendrix Ibsen. Arrangementsgruppa sørget for et utvalg matbiter, og styret oppsummerte året som gikk. Både årsmelding og økonomisaker var lystige presentasjoner som ble enstemmig vedtatt. Det har blitt opparbeidet litt egenkapital med årene, og det nye styret fikk rom for noen nye investeringer dersom de ser behov for det.

Tekst: Cathrine Pangopoulos 

Midt i sakslisten fikk vi høre et inspirerende innlegg av bybonden Andreas Capjon. Prosjekt Losæter i Bjørvika er «et sånt sted der ingen kunne tro at noe kunne gro». Rett ved senketunellens luftetårn er det planlagt en sæter på offentlig område. Bak seg har Andreas Norges Bondelag, kunstprogrammet Slow Space (Bjørvika Utvikling) og en rekke grupper og aktiviteter knyttet til urban matproduksjon. Her skal det dyrkes gamle, norske grønnsaker, urter og blomster. Etter hvert vil de også få kaniner, høner og et bakehus. Med vedfyrt ovn og glasskledde vegger skal huset både fungere som bakeri, drivhus og forsamlingslokale.

IMG_0554-r
Andreas Capjon fortalte årsmøtet om alt det spennende som skjer på Losæter, den urbane sætra der han begynte i jobben som bybonde 1. april.

Med bare 3 mål til rådighet må Capjon utnytte plassen godt, og skape gode historier. Blant annet skal matavfallet til gourmetrestauranten Maemo «til sæters» for å bli til kompostert til grønt gull. 13.mai får den urbane sætra besøk av en arbeidshest! Bonden håper at den nye bysætra vil inspirere besøkende fra hele byen.

IMG_0627-r
Kristoffer Westad (til venstre) ble valgt til ny styreleder i Kooperativet. Han startet umiddelbart planleggingen av neste styremøte sammen med Kooperativets koordinator Frances Gerono, nyvalgt styremedlem Ida Helene Mjelde og gjenvalgt styremedlem Andreas Færøvig Olsen.

Årsmøtet fikk lufte den umiddelbare responsen til sæterkonseptet før vi avsluttet med vedtektsendringer og valg av nytt styre. Vi kan gledelig annonsere at Kristoffer Westad er ny leder i Kooperativet! Kristoffer har vært styremedlem siden 2014 og er også med i kjøtt- og meierigruppa. Med seg har han Cathrine Røsseland og Andreas Færøvig Olsen fra det gamle styret.

Kaja von Kwetzinsky-Stetzenkow og Ida Helene Mjelde ble valgt inn som nye styremedlemmer. Kaja studerer til MBA i økologisk økonomi, frilanser som grafisk designer og illustratør og er en del av designkollektivet Skaperverket. Ida er arkitektstudent og trikkefører, og har vært aktiv i logistikkgruppa nesten siden starten av Kooperativet.

Årsmøtet takket Alexandra Devik, Helene Austvoll og Mads Pålsrud for fantastisk innsats i styret gjennom flere år. Vi gleder oss til å se Kooperativet gro videre i 2016!

IMG_0619-r
Helene Austvoll, Alexandra Devik og Mads Pålsrud fikk takk fra Årsmøtet for fantastisk innsats i styret i perioden som har gått. Helene og Alexandra har vært med i styret siden 2013, Mads siden 2014.

Årsmøte 2016

12916753_10156758900600644_625970783148054269_o

 

Tirsdag 5. april er det årsmøte i Kooperativet SA. Alle som er medlemmer i Kooperativet er velkomne!

På årsmøtet får du nærmere innblikk i driften av Kooperativet, mulighet til å komme med innspill for veien videre og et inspirasjonsforedrag fra bybonde Andreas Capjon. Vi skal også velge styre og valgkommité.

Årsmøtet finner sted på kaffebaren Hendrix Ibsen, Vulkan 20, 0178 Oslo, rett ved siden av Mathallen. Dørene åpner og registrering begynner klokka 17. Årsmøtet begynner presis klokka 17.30 og varer til klokka 20.   

Kooperativet er et samvirke som drives og er eid av medlemmene, og årsmøtet er vårt øverste organ. Vi håper alle medlemmer tar seg tid til å komme for å være med og forme Kooperativet det kommende året. Din stemme er viktig!

Under finner du sakspapirer og årsmelding for 2015 med styrets årsberetning.

Sakspapirer Årsmøte 2016

Kooperativet Årsmelding 2015

Superplanten quinoa

 quinoa

 

Du har kanskje hørt at quinoa er bra for deg. Men visste du at superplanten er så super at den kan hjelpe til å løse verdens matvarekrise? Og visste du at planten kan dyrkes i Norge? Her får du dessuten ti tips til måter du kan bruke quinoa på.

 

Tekst: Julie Strand Offerdal Foto: Heramb gård

 

Quinoa er en ettårig plante som produserer frø. Den er mest utbredt i Sør-Amerika, og da særlig i Bolivia, Peru og Ecuador. De siste årene har planten blitt stadig mer populær på verdensbasis, på grunn av den helt spesielle næringssammensetningen disse frøene har. Quinoafrø inneholder nemlig 13-15 % protein, og proteinprofilen er sjeldent god – quinoa er et komplett protein på linje med melk. Quinoa inneholder alle de essensielle aminosyrene kroppen trenger, noe som er svært uvanlig for planter.

 

Dermed har quinoa i senere år blitt omtalt som supermat, og FN har fattet interesse. Planten er hardfør og tåler tørke bedre enn for eksempel ris. Kanskje den kan bidra til å løse verdens utfordringer med matsikkerhet og matforsyning? 2013 ble erklært det internasjonale quinoa-året, og flere forskningsprosjekter er satt i gang for å prøve ut dyrking av quinoaplanten i andre områder av verden.

 

Oslo Kooperativ sin quinoa kommer fra Heramb gård i Ringsaker. Marthe og Jardar Røhr-Godø har eksperimentert med dyrking av quinoa siden 2013, og har nå oppnådd en quinoaåker som gir nok frø til distribusjon. Kooperativets medlemmer var i desember 2015 blant de første som fikk prøve norsk quinoa, og frøene er nå også å få kjøpt hos Mølleren Sylvia i Hegdehaugsveien i Oslo.

 

På Heramb gård dyrker de ennå ikke på Debio-godkjent jord, men quinoaen er dyrket på et felt uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel og med en buffersone til den delen av gården som er drevet konvensjonelt. Debio-godkjenning er vanligvis et av kriteriene for å kunne levere varer til Kooperativet, men vi har gjort et unntak i dette tilfellet for å stimulere til økt kunnskap og produksjon av økologisk norsk quinoa. Vi håper resultatet blir bra og at vi i framtiden vil se mye mer av økologisk godkjent quinoa på norsk jord!

10899993_883673121729733_8810948817214148643_o


Hvordan tilberede quinoa

  • SKYLL: Hvert quinoafrø er dekket med et tynt lag saponin, et bitterstoff som forekommer naturlig når man dyrker planten. Det meste av dette forsvinner når quinoaen avskalles før den pakkes, men for å unngå bitter smak bør quinoa likevel skylles godt før det kokes. Skyll flere ganger i kaldt eller varmt vann.
  • KOK: En del quinoa kokes opp med to deler vann. Du kan gjerne bruke mer vann og sile ut resten i en sil eller dørslag når den er kokt. Når vannet begynner å koke skrur du ned varmen og lar det trekke i 10-15 minutter. Smak deg frem – quinoa skal være mykt, men med litt tyggemotstand.

Les mer om skylling og koking og se instruksjonsvideo på Heramb gårds nettsider.

 

Her er ti forslag til bruk av quinoa

1. Verdens kjappeste quinoamiddag a la Heramb gård

Du får et deilig og raskt måltid ved å kutte opp litt grønnsaker, brasere raskt i stekepanna sammen med ukokt quinoa, helle på vann og litt buljong og la trekke i 15min.

2. Bruk quinoa i stedet for ris

Quinoa kan brukes som tilbehør til gryter og wok på samme måte som ris. Den blir ekstra god hvis den får blande seg med deilige sauser etter inspirasjon fra India eller Thailand.

3. Bland kokt quinoa i omelett

Ifølge gjengen på Heramb gård er quinoa og egg en uslåelig kombinasjon som gir krefter til mange timer i åkeren, eller hvor du nå måtte jobbe. Tilsett for eksempel ferdigkokt quinoa i omelett eller eggerøre.

4. Quinoagrøt

Kok quinoa på samme måte som du ville kokt havregrøt, gjerne med melk, soyamelk eller lignende, og en halv teskje salt. For ekstra smak kan du tilsette nesten hva du vil til grøten, mens det koker eller før servering: nøtter, frø, eplebåter, tørket frukt, syltetøy, lønnesirup, sjokoladebiter, yoghurt eller peanøttsmør. Bare fantasien setter grenser!

5. Quinoasalat

Quinoa er et flott tilskudd til salaten, og gir både protein og metthetsfølelse. Tilsett kokt quinoa i kalde eller varme salater, for eksempel sammen med cherrytomater, advokado, agurk og koriander. Eller i en varm salat med bakte rødbeter og chevre.

6. Quinoa i taco

I texmex-kjøkken serveres taco og burritos gjerne fylt med ris, ofte smakssatt med tomatpuré eller lignende. Quinoa fungerer like godt som ris til dette formålet, men gir enda mer næring.

7. Quinoabrød

Tilsett kokt quinoa i brøddeigen for ekstra næring og struktur!

8. Bruk quinoa i supper og gryter

Quinoa kan tilsettes i for eksempel tomatsuppe, grønnsakssuppe, jegergryte eller chili. Dette gjør suppen ekstra mettende og næringsrik. Husk å skylle quinoaen godt først.

9. Ristet quinoa

Quinoaen får en nøttete smak hvis du rister den i stekepanne i stedet for å koke den. Etter at quinoaen er skylt, legg den i en tørr, varm stekepanne, en liten mengde av gangen. Rist frøene på medium varme til de begynner å bli brune og får en nøtteaktig lukt. Ristede quinoafrø kan oppbevares på et glass i kjøleskapet og er gode for eksempel med yoghurt.

10. Quinoaspirer

Quinoa blir til knasende sprø spirer etter en dag eller to i spirekasse. Bløtlegg frøene først – en del quinoa til tre deler vann i 2-4 timer. Skyll godt, og legg i spirekasse. Vent 10-12 timer før du skyller på nytt, og etter enda 10-12 timer er spirene klare. De bør spises med en gang, for eksempel i salat eller med brød og pålegg.

Møt et Kooperativet-medlem: Lena Rønning (og Rikki!)

unnamed (2)

Visste du at til og med pensjonerte førerhunder har sans for Kooperativets poser? Særlig gulerøttene er populære godbiter for Lenas beste venn, labrador retrieveren Rikki.

Tekst og foto: Thale Lindstad

Mange kan nok kjenne seg igjen i Lenas ganske typiske utfordring: å finne et godt utvalg av økologisk frukt og grønt i nærbutikken. Lena er en av mange Kooperativet-medlemmer som synes det føles bra å alltid ha økologiske basisvarer på plass hjemme.

Lena er typisk bymenneske som er takknemlig for bønder som leverer høy kvalitet. Hun elsker å kokkelere spennende smaksopplevelser og koser seg med å ta turen innom Mathallen på vei hjem fra jobb.

-Jeg gleder meg alltid til å hente posen og liker å bli overrasket over det varierte innholdet. Det blir ofte til at jeg tar en runde og handler en god del annet når jeg først er i Mathallen som har så mye gøy å by på av varer, trivelig folkeliv og god stemning, sier hun.

Sosial matglede

-Jeg spiser mye sunnere på grunn av posen, men for meg handler mat også om den gleden jeg får av å leke med farger og gode råvarer. Jeg lever ganske fleksibelt med en hverdag som består i alt fra koordinatorjobb og eget firma til sporty kajakkturer, men bonde blir jeg nok aldri – derfor er jeg takknemlig for å kunne støtte opp om bærekraftig matproduksjon gjennom Kooperativet, sier hun.

Vel hjemme fra posehenting har hun fortsatt med seg godfølelsen når Rikki snuser rundt og hun fyller opp kjøkkenet – masse ren mat og nye ideer til hva hun kan servere neste gang gode venner kommer innom.

-For meg er matglede også veldig sosialt og noe jeg er opptatt av å dele med andre, og det er spennende å smake på mye grønt som jeg ikke hadde valgt selv i butikken. Jeg setter stor pris på oppskriftsklubbens tips om bruk av råvarene, og er ofte imponert over hva de andre medlemmene deler der. For tiden er jeg så hekta på grønnkålchips at den stort sett er spist opp når gjestene mine kommer, så de må dessverre ta til takke med vanlig chips, sier Lena.

Også den modne førerhunden Rikki setter stor pris på innholdet i posen.

-Haha, hun spiser jo alt, men Kooperativets rotgrønnsaker trumfer mye annet, ler Lena og fyller opp med kjedelig tørrfor til Rikki som også trenger variasjon fra rawfooden.

 

unnamed

 

Gode møter

Lena liker veldig godt Kooperativets prinsipper om å være medlemsbasert og drevet av et lokalt fellesskap.

-Å ta en vakt ved utleveringene gir muligheter for å møte folk du kanskje ikke ville kommet i kontakt med gjennom jobb eller andre sammenhenger. Jeg er generelt glad i dugnader. Det er både lærerikt og trivelig å ha gode samtaler med personer som har annen bakgrunn og hverdag enn meg. Det kan være ganske artig å tenke på alle de ulike menneskene og personlighetene som samles om Kooperativet annenhver torsdag. Vi henter posene våre, og tar dem med hjem til hvert vårt – gjennom maten vi velger har vi likevel et sterkt fellesskap, sier hun.

For Lena er dyrevelferd viktig, og noe hun gjerne betaler mer for.

-Kooperativet og annen bærekraftig matproduksjon handler om noe større enn meg selv, hva jeg spiser, og hvordan jeg får til skikkelig crispy grønnkålschips og hvor mye sesamfrø det er digg å strø på. Det handler om å se litt stort på det, om samhold, gode relasjoner, og om å påvirke samfunnet i en positiv retning, sier hun.

unnamed (1)

Gyllen løk

322161_440336442672064_751689982_o

Gjennom den kalde tida som nå venter oss er Kooperativets poser ofte fylt med løken som vi her i nord er heldige å ha lett tilgjengelig. Visste du at noen steder har løken veldig høy verdi?

Tekst: Thale Lindstad og Mads Pålsrud Foto: Alm Østre

Det er ikke sikkert vi er så mange som jevnlig følger med på det asiatiske matprismarkedet, men den som gjør det har i løpet av sensommeren kunnet observere perioder med kraftige prisøkninger blant annet ved Maharashtra i India, Asias største løkmarked. Skrantende løklagre, tilbakeholdte forsyninger, og produksjonsfall presser prisene oppover. Det påvirker selvsagt mange menneskers tilgang på mat, næring, og det å kunne spise i henhold til sin kultur og tradisjon.

Løken har sitt opphav i Sentral-Asia, kineserne dyrket den allerede for 3000 år siden, og det var romerne som brakte den til oss. Her i Europa er tilgang og pris heldigvis forventet å holde seg stabile fremover. I Norge knyttes løken ofte til tradisjonell matauk og er en grønnsak som tåler vårt klima godt, slik at vi kan dyrke mye lokalt.  

Mulighetene løken gir deg er så mange. Fransk løksuppe kokkelert med kjærlig lidenskap og detaljert nøysomhet. Ren og delikat ovnsbakt løk som åpner seg glinsende og myk helt av seg selv når du bare legger den i en ildfast form i et varmt kjøkken, mens høstens kulde begynner å sette fot der ute. Indiske gryteretter som lar modige kryddermixer løfte løken inn i lekne samspill. Løkmarmelade, sprøstekt løk og rå løk. Eller go 80’s og nyt retro biff med stekt løk?

Når du har et par løk til overs i kjøleskapet, loftsboden eller kjellern, så finnes det, hvis du vil, et globalt perspektiv som gir deg mulighet til å føle rikdom og takknemlighet. De gylne kulene du ennå ikke har rukket å spise, som ligger og glitrer innerst, bakerst i kjøleskapet, de er gull. Ta dem frem og lag noe det skinner matglede av. Hjemmelaget indisk eplechutny laget av lokale råvarer fra bøndene rett utenfor byen er jo for eksempel ganske kult.

Kanskje frister denne oppskriften fra Spiselandslaget? 

Ingredienser:

  • 1,5 kg epler (vekt etter at de er skrelt, renset og delt i biter)
  • 2 store løk, finhakket
  • 500 g muscovadosukker
  • 7 dl eplecidereddik
  • 3 ss finhakket frisk ingefær
  • 2 røde chili med frø, i grove biter
  • 3 kanelstenger
  • 3 stjerneanis
  • 1 ts nellikspiker

 

Fremgangsmåte:

Det som tar tid her er å skrelle og dele eplene, så dette er lørdags- eller søndagskos. Resten er grei skuring. Ha alle ingredienser oppi en stor gryte. Kok opp og la så småkoke uten lokk på middels varme mens du rører innimellom. 30-40 minutter senere, når eplebitene er møre (og en hel del moste), er den ferdig. Ha den nykokte, glovarme chutneyen på sterile glass og lukk glassene umiddelbart med lokk.

Vond rygg og såre knoker på Alm Østre – Gårdsbesøk #7

IMG_0153

Dette er historien om hvordan en gjeng byfolk endte opp med med såre rygger, møkk under neglene og et sprudlende godt humør etter en lang dags ferd i åkeren. Hyggelig vertskap, strålende solskinn og ivrige deltakere gjorde sitt for å bidra til et vellykket gårdsbesøk denne gangen.

Tekst og foto: Patricia Gines

– Det står trettifem rekker igjen, vi får se hvor langt vi kommer i dag! Pierre Sachot, bonde på Alm Østre, tar oss imot på tunet og ønsker oss varmt velkommen. Flere av oss som står rundt ham utveksler blikk og usikre smil etter at dagens dugnad er avslørt: Potetåkeren.

Stemningen er likevel høy og forventningsfull der vi rusler i samlet tropp over veien, forbi solsikkene, valmuene, ringblomstene og kornblomstene. På andre siden av blomsterhavet øyner vi rekkene. De lange potetrekkene. Vi jobber med en traktor på hver av sidene som trekker opp potetene før vi kan gå etter og plukke. I ukjent farvann begynner vi riktignok litt tregt, men med litt øvelse går det kjappere med teknikken. Når vi alle kommer inn i flyten ser vi knapt opp mens praten går over rekkene.

 

IMG_0307

Vi velger økologisk fordi det taler til fornuften.

Under åpningen av Økouka ble publikum spurt om hvor de ville latt barnet sitt plukke epler: Fra treet som er sprøytet fire ganger av folk med beskyttelsesdrakt, eller fra treet som har fått stå i fred og blomstre. Svaret er opplagt. Andrea Skinstad og samboer Sigbjørn Skagestad er begge medlemmer i Kooperativet og etter idag også erfarne potethøstere.

Andrea skrur tiden to år tilbake. Da skrev hun seg opp seg på venteliste to ganger før hun fikk plass hos Kooperativet. – Alt virket helt riktig, sier Andrea. – Et fellesskap hvor mennesker og natur er i fokus, der rettferdighet betyr mer enn profitt, det er fremtiden slik vi vil at den skal være. Det taler til fornuften.

Og mens skravla går plukker vi femhundre kilo poteter per rekke. Fyller kurven. Tømmer kurven. Fyller kurven. Og tømmer. Sakte ser vi at de store bingene fylles opp.

 

 – Fyrer opp kreativiteten

Sigbjørn har allerede i bilen på vei til gården, fortalt hva han ser mest frem til:

– Håper de har noen morsomme dyr å hilse på!

Og anledning byr seg etter lunsj. Vi hilser både på kalven og på grisen mens han forteller hvordan medlemskap i Kopperativet har endret både matvaner og holdninger til økologisk drift.

IMG_0214
sigbjørn hilser på kalvene

– Det er godt å få et forhold til bøndene som dyrker maten vi spiser, jeg føler de gjør det med hjerte og sjel. Turene til Bergsmyrene og Alm Østre har dessuten gitt oss et sterkere bånd til Kooperativet, og det å tenke på bonden og gården gjør at vi velger økologisk så ofte vi kan.

Å få en forundringspose med grønnsaker annenhver torsdag fyrer opp kreativiteten:

– Nå lager vi supper av rotgrønnsaker og baker mer i ovnen. Raspet, rå rødbet med olivenolje, rødvinseddik og pepper er dessuten helt topp for den som ikke har tid til å vente på at rødbeten bakes eller kokes. Rosa fingre er inkludert!

 

IMG_0229

 

Alm Østre ligger i Stange, knappe to timers kjøring fra Oslo, og er en av Norges eldste biodynamiske gårder. Det kjennes helt riktig at det er nettopp her vi skal på dugnad denne søndagen, gården driftes nemlig av en internasjonal besetning med en sterk fellesskapsånd. Frivillige kommer hit fra hele verden, men spesielt fra Tyskland og Frankrike. Brorparten av de finner veien hit på sommeren, men nå i begynnelsen av oktober er det ganske rolig.

Hektisk eller ikke, de som til enhver tid befinner seg på gården samles til felles måltid to ganger om dagen. Og på denne solskinnsdagen ble det dekket på et ekstra langt langbord ute på tunet. Dugnadsgjengen forsynte seg godt og vel av grønnsakssuppe, fennikel-quiche og duftende ferskt brød, alt laget på råvarer fra gården.

 

IMG_0141

Potetplanten ble domestisert for 7000-10.000 år siden og det var spanjolene som tok den med til Europa etter invasjonen av Inkariket. Etterhvert ble poteten avgjørende for overlevelse og økning av folketallet i Europa. Poteten kom først til Sevilla i 1570, men ikke før på 1800-tallet ble den utbredt i Skandinavia og Norge. Nå har poteten for lengst kommet inn i varmen: kokte potet, stekt potet, bakt potet, fløtegratinert, potetstappe, hasselbach, potetball, potetlomper, og potetmel som blir brukt som fortykningsmiddel.

Og om ble vi ferdige med de trettifem rekkene? Vel – ikke helt, men det ble dratt opp rundt 11 tonn poteter av dugnadsgjengen, poteter som for øvrig snart blir å finne i posen din. Slett ikke verst for en gjeng byfolk på gårdsbesøk.

 

IMG_0304

 

 

Fars fantastiske solbær!

fars solbær
foto: Kai Myhre og Mats Olsen, tekst: Bondens Marked

 

Husker dere de ferske solbærene du fikk i posen de siste ukene i august? Helge Hvoslef, også kjent under navnet Fars solbær, var leverandør. Helge driver med økologisk solbærproduksjon på Alhaug gård midt ute i Mjøsa på Hedemarken. Solbærene brukes blant annet av restauranten MAAEMO, og i august var også vi så heldige å få en smakebit! I tillegg til å levere ferske solbær har Helge spesialisert seg på Fars solbærsaft – kaldpressa solbærsaft både med og uten sukker, proppfull av vitaminer, antioksidanter og smak!

 

Vi er så heldige å få lov til å dele med dere et intervju med Helge gjort av Bondens Marked i forbindelse med Økouka sitt magasin “Hauste”. God lesning og sjekk ut videoen nederst i saken!

 

Fars supersolbær

Tradisjonelt var det kvinnene som stod bak bærplukking, safting og sylting. På Alhaug gård i Hedmark er det derimot far som regjerer over de to tusen økologiske solbærbuskene, og ut fra det kom produktnavnet «Fars solbærsaft». Du møter ham på Bondens marked, hvor han serverer smaksprøver på den mørke drikken.

-Slik jeg ser det skal økologisk dyrking legges opp slik at du stryker jorda med hårene, sier Helge. Han forteller om viktigheten av å velge vekster som egner seg ut fra stedet du skal dyrke på, og at han kom fram til at solbær var riktig for gården deres. -Solbærbusker er robuste, og med riktig planting og stell klarer de seg uten bruk av kjemikalier eller kunstgjødsel. I tillegg viste det seg at Alhaug gård egner seg for solbærdyrking. Alt passer når det gjelder jord, kalknivå, drenering, lysforhold og klima, forteller Helge.

 

Lang prosess

Solbæråkrene på Alhaug er resultat av mange års planlegging og arbeid. Fra 2002 til 2004 var arealet i karens for å føre jorda over i økologisk hevd. Grasproduksjon og årlig nedpløying av storfe, gris og hønsemøkk førte til stadig rikere jordsmonn. I 2004 satte de stiklinger som etter to års stell utviklet seg til unge busker som de plantet ut på åkrene i et nøyaktig forband på 1.5 x 3 meter. Solbærbonden Helge tenkte langsiktig, og visste at seinere stell er mye lettere å utføre med en gjennomtenkt utsetting.

 

Søte og store bær

-Høsten 2007 opplevde vi vår første innhøsting. Det var kjempemessig! Søte, store bær på lange klaser, og selv garvede fagfolk sa at de ikke hadde sett maken. Det er veldig morsomt å møte kundene med slike bær, forteller Helge. Han konstaterer at sortsforslagene til Bioforsk slo til. –Sorten Ben tron er fantastisk, og valget av denne som hovedsort er av stor betydning for det gode resultatet, sier Helge. Dyrkingsregimet gjør også sitt. Den store avstanden mellom buskene er viktig i seg selv, den sikrer at hver busk får nok lys og luft. Slåing av gras og luking er også mulig når hver busk har god plass, og legging av gras i radene sikrer kontinuerlig gjødsling.

– Denne grønngjødslingen gjør kunstgjødsel overflødig og fører til redusert fordamping, dempet ugrasvekst og det gir gode forhold for mikrofaunaen. Meitemark og andre jordboende smådyr trives godt under grasteppet og fører til jordforbedring. Dette vet solbærbuskene å nyte godt av, forteller solbærbonden entusiastisk.

 

Helsebringende

Hver vår, når snøen nesten er borte, beskjæres alle busken. Ødelagte greiner etter vinteren fjernes, og busken tynnes slik at fornying sikres. –Beskjæringen er et godt stykke gartnerarbeid, men meget viktig for å sikre god bærkvalitet, opplyser Helge. For ham var det et enkelt valg å satse på kvalitet framfor volum.

-Også gjør det godt å vite at jeg dyrker noe som er helsebringende, sier Helge. For solbær inneholder store mengder vitamin C, langt over andre dyrkede hagebær, og er fulle av antioksidanter og mineraler. Helge forteller at solbær er det rikeste matbæret av våre hagebær.

-Det tenker jeg på når gras og ugras ustanselig skal slås og lukes, smiler solbærbonden Helge.

 

Se film fra solbærproduksjonen på Alhaug gård:

 

Skal det være litt høy-is?

Mat er moro, økomat er bedre. Kooperativet på Økouka er på vei til å bli en tradisjon!

 

Under Økouka serverte restauranten Tekehtopa bakt eple med fersk ost og høy-is
Under Økouka serverte restauranten Tekehtopa bakt eple med fersk ost og høy-is

 

Tekst: Annette Lippestad Foto: Thomas Anker Hodnebrog-Vibe

Oslo har vært økologisk i én uke og hatt tilbud over hele byen, og litt utenfor; pølsesmaking, birøktersafari, låvefest, økosjokoladekurs og jordlig yoga, for å nevne noe. Kooperativet var blant annet med på Matstein i Mathallen, et arrangement om mat og prat om kjøtt og bærekraft. Det ble spilt kjøttrelatert musikk og Kooperativet laget suppe. I tillegg har Kooperativets bønder levert økologiske råvarer til coctails og juice på Fuglen bar og Økouka-meny på Tekehtopa restaurant.

– Vi ville begge være med på Økouka, og hadde en veldig fin kveld med Kooperativet i fjor, sier Andrea Westphal, daglig leder i restauranten Tekehtopa. – Leverandørene vi bruker under Økouka er de samme som leverer varer til Kooperativet.

Tekehtopa serverte økologisk mat i Økouka til samme pris som ellers, Fuglen var med – coctails og juice. Perfekt med litt rotsnacks.

 

Kooperativets bønder leverte gode råvarer til Tekehtopas økologiske Økouka-meny
Kooperativets bønder leverte gode råvarer til Tekehtopas økologiske Økouka-meny

 

Velger etter pris, ikke kvalitet

Aktørene i Økouka arbeider med økologisk og biodynamisk produksjon og forbruk, og ønsker hvert år forbrukere velkommen til felles feiring. Målet er formidling av kunnskap samt inspirasjon til både kokker og menigmann. Mat dreier seg om mer enn pris. Det er helse, samfunn, verdibevaring, bevaring av landbruk og planlegging av fremtid.

– Hvorfor er så mange så lite interressert i å tenke helse kontra pris når de velger mat?

– Vi har blitt veldig fokusert på pris, butikkene reklamerer med billige varer, ikke kvalitet. Økologisk mat er litt dyrere, men ikke så veldig. De små bøndene kan ikke konkurrere med merker som for eksempel First Price, selv om de har sunnere produkter. Vi må forstå arbeidet og kostnadene. Skal vi ha tilbudet må vi bruke det, ikke bare tenke at det er bra at vi har det, sier Andrea.

 

Sous-sjef Pia Sofie Holm mener det er mye penger å spare på å konservere råvarene riktig.
Sous-sjef Pia Sofie Holm mener det er mye penger å spare på å konservere råvarene riktig.

 

Tips til konservering

Sous-sjef Pia Sofie Holm har mange tips til hvordan man kan utnytte gode råvarer best mulig.

– Man kan handle mer i forhold til sesong og ta vare på det til senere. Man kan salte det ned, koke supper eller lage pureer og fryse det, mye kan syltes… Det er så lett at jeg har fått mamma til å gjøre det, hun har fått helt dilla.

– Det er mye å spare her, både penger og svinn. Men man må lære seg litt om maten for å utnytte den. Nå kommer det stadig flere kokebøker om dette.

 

Økologisk gris med syltet og bakt gresskar sto på menyen.
Økologisk gris med syltet og bakt gresskar sto på menyen.

 

Lam og høy-is

– Det er september – hva er sesongvarene nå?

– Lam og kål, sier Pia. -Jeg har satt i gang en diger gryte med fårikål. Og det er mye løk, gulrøtter, rødbeter…

– Og hva er den beste desserten nå?

– Vi serverer bakt eple med fersk ost, og høy-is.

– … med fersk ost og hva?

– Høy-is.

Høy-is er ristet høy som trekker i fløteis og siles. Det serveres med spelt som er ristet i rørossmør og sukker. Detaljene forblir kokkens hemmelighet.

– Det smaker sånn ordentlig høy, slik du kjenner når du lukter på det, sier Pia. – Det smaker økologisk, om du skjønner hva jeg mener.

– Høy-is er litt kult, ler Andrea.

 

Pia Sofie Holm legger siste hånd på verket.
Pia Sofie Holm legger siste hånd på verket.

 

-Staten må på banen

De mener staten bør komme bedre på banen for å fremheve økologisk mat. En form for støtte til butikker som satser litt på å få frem den økologiske maten og setter av noen lett synlige hyller eller deler av butikken til økologisk mat. De gode hylleplassene i dag koster ofte for mye for små leverandører.

 

Økouka andre steder i landet

Gikk du glipp av Økouka så skal de ha det flere steder i landet. Arrangementet øker i omfang, og stadig flere har lyst å delta. I løpet av høsten vil det arrangeres økouker flere steder i Sør- og Midt-Norge. Det er et mål å spre kunnskap om viktigheten av mat uten kunstig tilsetning, og gi folk gode opplevelser.

– Jeg vil at barn skal bli tatt med for å kjenne hvor godt et eple kan smake, sier Pia. – Når jeg står og lager mat vil jeg har ordentlige råvarer. Det er ikke noe morsomt om retten blir dårligere fordi varene er smakløse.

Og – til opplysning: Høy-is er veldig godt. Kanskje på tide å reise en tur på landet og kjenne litt på lukten av høy?