Oslo Kooperativ – noe for deg?

oslokooperativ_lansering_sveinkjode-016

Som medlem av Oslo Kooperativ kan du få økologisk/biodynamisk mat annenhver uke. En pose med lokalt produsert økologisk/biodynamisk frukt, grønnsaker, mel og egg koster 210 kroner. I tillegg har du mulighet til å bestille meieriprodukter og kjøttpose.

Som medlem vil du høre til en av våre to hentesteder: Mathallen eller Sentrum. Du bestemmer selv om du vil bestille pose hver gang eller litt sjeldnere.

Alle kan være med i Oslo Kooperativ. Ved innmelding betales et andelsinnskudd på kr 300, og så betales en årlig medlemskontingent på kr 300 (pluss transaksjonsgebyr). Alle medlemmer forplikter seg til å bidra mellom 5-8 timer (tilsvarende to vakter) i løpet av ett år, eller delta aktivt i en av arbeidsgruppene som driver Kooperativet.

Les mer om hvordan Kooperativet fungerer her. Vi håper du vil være med!

Read about how our organization works here. We hope you will join us!


Klikk her for mer informasjon om registrering.

Lurer du på noe annet? Les våre spørsmål og svar.

Question? Read our Q&A.

Gårdsbesøk

Kooperativet inviterer til høsttur til Sansegården Olavsbråten på Noresund lørdag 27. oktober. Vi får lære mer om drifta av gården og får hilse på dyrene. Planen er å hjelpe til med å stable ved og gjøre klart for vintersesongen. Vi lager en felles lønsj sammen med varer fra gården.

Avreise kl. 10 fra parkeringsplassen ved Botanisk Hage/Munch-museet på Tøyen. Det er om lag 90 min. kjøring. Ankomst Oslo igjen blir før kl. 19. Egenandel 150 kr for voksne og gratis for barn (betales i Vipps). Vi organiserer samkjøring. Si ifra hvis du disponerer bil. Bindende påmelding sendes til arrangement@kooperativet.no.

Vi håper mange har lyst til å være med på tur!

Kooperativet for English-speakers

Oslo Kooperativ wants to be as inclusive as possible so that those who are interested in becoming members can do so as easily as possible. We are working on translating most of our organization information to English. However, this is an ongoing project and we appreciate your patience.

 

Currently you can read about how it works, how to order a bag and our frequently asked questions.

Ekskursjon til Hovelsrud gård

For noen uker siden var vi på ekskursjon til en av leverandørene våre – staselige Hovelsrud gård på Helgøya midt i Mjøsa. Den drives av Marianne Olssøn og Are Herrem, og siden oppstarten i fjor har de allerede rukket å bli den største økologiske kyllingprodusenten i Norge, og leverer både til dagligvarebutikkene og til restauranter i toppsjiktet, som Maaemo, Credo og Kontrast. Til oss i Kooperativet har de ikke bare levert kyllingkjøttet, men også vinger, lever og føtter, så man kan lage seg BBQ-vinger, kyllingleverpaté – eller kanskje koke deilig kraft på føttene?

Hovelsrud ligger på et område med mye kalkjord og gunstig landbruksklima, så foruten kyllingene som tripper rundt utendørs, dyrkes det epler, plommer, solbær, rips, asparges, kål og en rekke urter og grønnsaker. Marianne Olssøn har selv vokst opp på gården, og overtok i 2006.

 

Etter å ha startet restaureringen av huset, ble også hagen tilbakeført etter tegning fra 1870-tallet. De var så heldige å finne detaljerte tegninger over den gamle hagen, og har fulgt dem til punkt og prikke. Nå finnes det plommetrær i nydelig espalier langs gangstiene, en svalgang av hasselnøttrær, hekker av solbær og rips – og alt i perfekt symmetri. Hagen ble i sin tid tegnet inspirert av italienske villaanlegg – og det er lett å tenke seg at vi er i Toscana der vi vandrer rundt i hagen i nærmere 30 varmegrader. Det er til og med plantet nebbiolodruer på eiendommen!

 

Hagen på Hovelsrud gård er åpent for besøkende om sommeren – og vi kan absolutt anbefale et besøk hit! Det blir også mer Hovelsrud-kylling i kjøttposene i tiden som kommer!

 

 

 

 

Gøy på vakt i frisk luft

Tekst og foto: Thale Lindstad

Rotfruktene og potetene ligger allerede ferdig fordelt på rekke og rad i Kooperativets gjenkjennelige gjenbruksposer. Rett fra bonden til posen ligger de fortsatt tålmodige og venter på et hjem og et kjøkken der de kan skinne med sine nærende og livgivende egenskaper. Dyrket i jorda rundt Oslo, nær min by, mitt hjem, min hverdag, mitt liv – og bortsett fra solidariske medlemsutgifter, går pengene mine rett til bonden. Jeg føler meg nesten selvforsynt. I det minste som en del av det samarbeidende fellesskapet Kooperativet er.

Her i Mathallen får jeg også lov til å leke med å pakke posen min litt selv.

– Du kan ta seks hvitløk, en salat av hver, og en pose mel. Det er emmer. Urkorn! kvitrer damen på vakt begeistret. Vips oppi posen, og sannelig er det hyggelig her blant alle disse grønnsakene og posene. Det er nemlig akkurat det de sier alle sammen som er på utleveringsvakt, når jeg spør dem hva de liker best med å ta en vakt, at det er fordi det er så veldig hyggelig! Og det synes jeg også. Folk kommer og går, er på hei med hverandre, noen er travle og ivrige raske, andre soser godlynt rundt og kikker og koser seg. Noen har hodet i en dyp nakkestrekk ned i smarttelefonen og har tankene andre steder, men får hjelp til å huske posen sin likevel. Mange farer fort forbi, men hilser og vinker selv om de ikke kommer bort, de henter kanskje posen sin senere eller hva vet jeg, kanskje de har kontor i nærheten eller kanskje de har glemt å bestille pose denne uken men nå angrer de seg, fantaserer jeg.

Bjørnar Børgum syns det var helt topp at pakkevakten var flyttet ut i frisk luft.

– Det har vært helt topp idag, hvertfall. Hyggelig å stå ute, sier Bjørnar Bjørgum. Utleveringene denne sommeren er nemlig flyttet utendørs rett utenfor en av inngangene til Mathallen. Kooperativets vanlige plass inne i Mathallen bugner av festkledde mennesker som mingler og bærer glass med stett istedetfor grønnsaksposer. Forandring fryder åpenbart, for det virker ikke som hverken posehentere eller medlemmer på vakt har noe imot å trekke litt frisk luft. Det syder like mye av liv utenfor som inne i Mathallen.

– Det er deilig å kunne plukke og pakke friske grønnsaker, fordi jeg føler at det bringer meg litt tilbake til naturen. Samtidig er stemningen og miljøet her veldig internasjonalt. Du møter masse nye mennesker i alle aldersgrupper, og kommer i kontakt med folk du kanskje ikke ville møtt i andre sammenhenger. Det er et veldig morsomt område å være i. Jeg handler alltid selv når jeg har vært i Mathallen, for det er masse god mat der inne også. Utvalget er bredt og jeg får tak i spennende spesialiteter og eksotiske matopplevelser. Uten vaktene for Kooperativet, hadde jeg nok kanskje ikke vært her så mye – enda så trivelig det er, sier Inge Lena Terjesen.

Inge Lena Terjesen og Andrea Skinstad mener Kooperativet gir et sterkt fellesskap, og at det er lett å komme i kontakt med folk under utleveringene.

– Hyggelig, ja! Ja, vi pleier å spise sammen også. Du møter folk som er på samme bølgelengde og skaper et sterkt fellesskap. Alle er alltid veldig hyggelige og imøtekommende og villige til å gjøre en innsats. Man tror kanskje at man ikke har så mye energi og ekstra å yte etter jobb, men her er det så mye stå-på-stemning så du får masse påfyll her, sier Andrea Skinstad.

Møt et Kooperativet-medlem: Elizabeth von Hanno Brockfield

Elizabeth har båret grønnsaksposene hjem fra Kooperativet i snart fire år. Hun er en av ildsjelene i den økologiske bevegelsen i Norge, og i år er hun nominert til Oslo Miljøpris!

Tekst: Carolin Grotle Foto: Kim S. Falck Jørgensen

– Jeg var delaktig i den første spiren til Oslo Kooperativ, og har derfor kjent til ideen før selve Kooperativet kom på plass, forteller Elizabeth.

I 2012 satt hun i styret til Biologisk-dynamisk Forening da Idun Leinaas, som var daglig leder i foreningen, inviterte København Fødevarefellesskab til å komme og dele sine erfaringer. Fødevarefelleskabet var en viktig inspirasjonskilde for gruppen som tok initiativ til å starte Oslo Kooperativ året etter.

– Som deltager i den tidligste heiagjenggruppen til Oslo Kooperativ var det naturlig å være et av de første medlemmene av Kooperativet. Jeg ville gjøre det jeg kunne som privatperson bosatt i byen: å vise takknemlighet overfor bonden direkte, ved å handle råvarene og sette skikkelig stor pris på dem! Og det samme engasjementet kjenner jeg også på i dag, sier Elizabeth.

Miljøpris-nominert

Elizabeths engasjement for økologisk mat strekker seg langt utover medlemsskapet i Oslo Kooperativ. Siden 2011 har hun ledet prosjektet ØQ – økologisk mat i storhusholdninger hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Østfold. Tidligere drev hun sin egen cateringvirksomhet med økologiske råvarer. Elizabeth har også jobbet 12 år for Øyafestivalen, blant annet som ansvarlig for all maten som serveres der. I år er hun nominert til Oslo Miljøpris for sitt arbeid med konseptet Et bærekraftig måltid og etableringen av Matprisen.

De siste fire årene har offentlige og private storhusholdninger i hele Norge fått tilbud om veiledning for å legge om kjøkkendriften til konseptet Et bærekraftig måltid. Til grunn for konseptet ligger seks enkle prinsipper: 1. Lag god mat av gode råvarer, 2. bruk mer økologisk, 3. tenk sesong, 4. bruk mer grønnsaker, belgvekster og korn, 5. gjør bevisste valg av kjøtt og sjømat og 6. reduser matsvinnet.

– Målet med Matprisen er å hedre de som er med på å øke produksjon og forbruket av økologisk mat, og ikke minst de som serverer mat etter konseptet Et bærekraftig måltid, forklarer Elizabeth.

Oslo Miljøpris deles ut i Oslo rådhus fredag 2. juni under Bymiljøkonferansen.

Ren luksus

Elizabeth elsker å lage mat og har middagsgjester så ofte hun kan.

– For meg er det en ren luksus å skaffe biodynamiske og økologiske råvarer enkelt til min matlaging. Maten blir jo mye bedre med gode råvarer, og ekstra god når jeg vet at bonden også synes det er gøy å levere råvarer til oss kooperativere, forteller hun begeistret.

Etter flere år med stor interesse og kontinuerlig vekst i antall medlemmer, har Kooperativet det siste året opplevd en nedgang i medlemsmassen.

– Engasjementet rundt Oslo Kooperativ var så stort i begynnelsen, og det var veldig gøy å være en del av det! Å kjenne på det at vi var med på å skape noe sammen var veldig inspirerende. Kanskje skal vi blåse liv i «å snakke om Kooperativet» igjen? Holde foredrag, fortelle naboen om det, verve-medlemmer-på-jobben-kampanje? spør Elizabeth.

Bra bønder: Bente og Gertjan på Ommang Søndre

På Ommang Søndre på Løten driver Bente Pünter og Gertjan de Snaijer biologisk-dynamisk landbruk med allsidig produksjon. De leverer både grønnsaker, meieriprodukter og kjøtt til Kooperativets poser.

Tekst: Sissel Ofstad Foto: Thomas Anker Hodnebrog-Vibe

Tåken har så vidt lettet over slettene på Løten. Dette er et av Norges eldste jordbruksområder hvor tradisjonene stikker dypt. På Ommang Søndre står fjøsdøra på vidt gap. Foran innganspartiet spankulerer noen ender frimodig i slapset. Det er bare å gå rett inn. Og i fjøset er det akkurat slik det skal være; dunkelt lys med en egen ro.

Døsingen avbrytes av rauting. Et par kyr og selveste oksen i flokken stikker dovent ut de ru tungene for å hilse. Noen rampete kje utfordrer hverandre og spretter rundt etter beste evne på ustø ben. For så å gå tilbake til moren og diingen. I en av båsene hviler ei ku etter fødselen. Og slik går dagene og nettene fram til det store kuslippet i mai.

Det er altså de tre nysgjerrige purkene på gårdstunet som utgjør den entusiastiske velkomstkomiteen. Her får besøkende full oppmerksomhet. Nysgjerrige stikker de snutene gjennom gjerdet. Så skal det snøftes og rotes med trynene i snøen.

Fra naboen, en friskole, kommer det engasjerte barnelyder. Det er tydeligvis bred enighet om at livet leves best i friluft.

– Grisene trekker sjelden inn i bingen, selv når gradestokken kryper ned mot minus ti, forteller en av de ansatte. For sin egen sikkerhet er grisene innhegnet. Eierne av gården, Bente Pünter og Gertjan de Snaijer, så nødig at grisene forvillet seg inn i skolegården eller ned på den trafikkerte veien. Nylig ble to av purkene inseminert, så om fire måneder blir det enda livligere på tunet.

Bente er gammel seterjente, og styrer osteproduksjonen på gården.

Fulltidsbønder

Men Ommang Søndre har mer enn bare dyr å by på. Der den tradisjonelle norske bonden har spesialisert seg på én ting, for eksempel store melkekvoter eller dyrking av grønnsaker, har det norsk-hollandske ekteparet valgt å satse lite, men bredt. Da de kjøpte gården av Bentes onkel var det kun korndrift på gården. De beholdt korndriften til å produsere blant annet eget kraftfor, men opprettet også en melkeforedling da de ønsket å starte ysteri. Etter et par år ble det utlyst økologiske melkekvoter som Ommang Søndre fikk tildelt. Senere kom det også geiter, høner og grønnsaksdyrking. I dag foredles ku – og geitemelken til ost og de leverer også kumelk til Tine.

Med så mange baller i luften, arbeider de fulltid på gården, og har ikke behøvd å ta seg ekstrajobber slik som så mange andre bønder. Tvert imot, de har ansatt to stykker for å hjelpe til med alle prosjektene deres. Men i ysteriet regjerer den gamle seter-jenta Bente med rutinerte hender og kunnskap. Med erfaring fra både inn- og utland er de ikke redde for å prøve noe nytt. Da en italiener bodde på gården ble det produsert både parmesan og mozzarella. Bente har selv eksperimentert mye med ulike smaker. I dag har de tre faste typer, én bukkhornkløver, én med hvitløk og den siste med brennesle.

Ysteriet på Ommang Søndre ligner på et gammelt baderom, med fliser på gulvet.

Kje gir melk og spekemat

Ysteriet ligner et baderom fra sytti-tallet. En svær dunk med melk står plassert på vedovnen.

– I dag produserer vi en hvit blandingsost av kumelk og geitemelk, sier Bente mens hjulet i dunken går taktfast rundt og det spraker hyttekoselig i vedovnen.

– Mengden avhenger av hvor mye geitemelk vi til enhver tid har til rådighet. På mange gårder blir kjeene slått ihjel øyeblikkelig, men her hos oss får de lov til å oppleve en hel sommer og litt høst. Her følger vi vanlig husdyrpraksis og bytter eldre geiter som ikke melker så godt lenger med nye. De andre blir sendt til slakteren hvor de ender som spekemat. Å sende kjeene til slakteren koster mer enn det gir fortjeneste og det synes jeg har vært underkommunisert, sier Bente. Hun vektlegger samarbeid og kunnskapsformidling mellom etater, bønder og forbrukere som nøkkelen til et godt landbruk.

I siderommet ligger ostene til modning på rekke og rad. De fleste er hvite, noen er brune. Gertjan pakker de brune ostene inn i grått papir for hånd. Til slutt fester han klistremerket “Økologisk” på baksiden.

– Dette er en syrlig brunost som kun kan brukes til matlaging, forklarer han. Det var de eldre på Løten som etterlyste denne osten.

Ta kontakt!

Forretningsmottoet i ysteriet synes å være; det kundene vil ha, det skal kundene få.

– Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger fra kundene, sier Gertjan under capsen.

– Derfor liker jeg veldig godt å dra til Bondens Marked. Folk smaker og sier hva de synes. Vi har stor glede av å samarbeide med Kooperativet, men vi vet jo ikke hva folk vil ha. Om vi kunne komme med en liten oppfordring, må det være at vi gjerne vil vite hva folk liker.

Det er herved notert, og hvis du vil komme i kontakt med bøndene på Ommang Søndre for å fortelle hva du synes om produktene de leverer, kan du sende en epost til ommang.sondre@online.no

Møt et Kooperativet-medlem: Yvonne Anne Michel

Yvonne-17.mai-s

Tekst: Carolin Grotle Foto: Privat

Hos Yvonne Anne Michel og hennes samboer får posene til Kooperativet et godt hjem. De bor i et stort hus omgitt av en frodig hage sammen med to andre familier, midt i Oslo. Yvonne er medlem i et andelslandbruk og engasjerer seg i Oslo Frøbibliotek. Hennes samboer dyrker egne grønnsaker i hagen. I serien om Kooperativets medlemmer deler Yvonne litt om hvorfor hun er medlem i Oslo Kooperativet.

– Jeg liker at når jeg holder en rødbet i hånden, så kan jeg vite nøyaktig hvor og hvordan rødbeten har havnet i mine hender. Å vite hvor maten vår kommer fra og hvor den har reist før den havner på kjøkkenet mitt, er jo ikke en selvfølge.

Yvonne gleder seg også over at grønnsakene som de får fra Oslo Kooperativet ofte smaker annerledes enn de hun får kjøpt i butikken.

– Jeg er utrolig glad i god mat. At jeg i tillegg kan spise mat som er blitt laget med minst mulig belastning for miljøet, dyr og menneskene, det betyr svært mye for meg. Det er mye mer gøy å lage mat med gode ingredienser! sier hun begeistret.

Yvonne engasjerer seg i Omstilling Sagene hvor hun har vært med på å starte Oslo Frøbibliotek. Hun er også med i Kirkeby andelslandbruk.

– Felles for alle de tre initiativene er at man gjør noe der man bor. Det er så store problemer og utfordringer i denne verden. Istedenfor å bli helt lammet er det så fint når man sier: Ok, jeg bor i Oslo – hva kan jeg gjøre her for å gjøre verden til et litt bedre sted? Og hvordan kan jeg inspirere andre?

– Jeg liker veldig godt initiativet og holdningen bak Oslo Kooperativ. At folk engasjerer seg, og bygger opp noe som de selv har savnet. Mennesker som så at i de norske matbutikkene er det ikke mulig å kjøpe gode økologiske grønnsaker dyrket i Norge. Mennesker som selv utviklet det fantastiske tilbudet, slik at vi har fått tilgang på det som manglet: økologiske grønnsaker dyrket i våre egne omgivelser, sier hun.

Møt vårt nye styremedlem, Seraina Müller!

Seraina-s

På torsdagens ekstraordinære årsmøte i Oslo Kooperativ ble Seraina Müller valgt inn i styret. Seraina har vært med i Kooperativet og har vært aktiv i logistikkgruppa helt siden starten. Hun er 36 år, bor i bydel Nordre Aker og er doktorgradsstipendiat i sosialantropologi. I tillegg jobber hun som selvstendig næringsdrivende innen kunst og språkopplæring.

-Jeg er en person som lar seg begeistre, er glad i å engasjere meg og samarbeide med forskjellige folk. Jeg er overbevist om at den økologiske livsstilen er den eneste framtiden for kloden vår, sier Seraina om motivasjonen for å være med i styret i Oslo Kooperativ.

Seraina mener noen av de viktigste oppgavene for styret framover blir å sørge for engasjerte medlemmer og en følelse av felleskap samtidig som Kooperativet vokser. I tillegg ønsker hun å bidra til at Kooperativet kan være en pådriver for at flere Oslofolk skal velge økologisk mat.

-Jeg har tilgang til et interessant internasjonal nettverk innenfor andelslandbruk og økologisk dyrking, særlig i mitt hjemland Sveits. Dette kunne være en spennende inspirasjon for Kooperativets utvikling, sier hun.

Sol, mat og låvedans på Kooperativets sommerfest

DSC_0718-s

Sol, luking i fellesskap, låvedans og vidunderlig mat var stikkord for Kooperativets  sommerfest på Bergsmyrene gård 11-12. juni. Mens noen av deltakerne plukket spiselige ville vekster rundt omkring på gården, fikk andre prøve seg på å luke ugress i gulrotåkeren. Kanskje noen av gulrøttene havner i Kooperativet-posen senere i sesongen?

På menyen sto oksekjøtt som ble stekt i en bålgrop dekket med torv i seks timer til det ble deilig og mørt, i tillegg til gode salater, sauser og grillede grønnsaker fra gården. Låvenfungerte bra som dansegulv, og rundt bålet satt det folk langt utover natta. Finn og Evelyn på Bergsmyrene var utrolige gjestfrie verter og Finn sto for litt underholding med fortellinger og dikt. Tusen takk for oss! Her kan du se flere bilder fra sommerfesten. Alle bildene er tatt av Emma GerritsenDSC_0591.

DSC_0712-s
DSC_0739.-sjpg

DSC_0759