Monthly Archives: January 2015

Møt et Kooperativet medlem: Unni Clements

unnipic
Tekst og bilde: Thale Lindstad

 

Kooperativet kan nå juble over hele 1700 mangfoldige medlemmer, og i disse dager åpner vi for 200 flere. En av de som allerede er med oss er Unni Clements og hun er en virvelvind av et medlem, mye fordi hun er så innmari glad for medlemskapet sitt. Vi bestemte oss for å spørre henne hva det er ved Kooperativet som skaper slik inderlig matglede?

 

I 2015 vil vi gjerne bli enda bedre kjent med både bønder og medlemmer, og vi vil dele det vi lærer med dere. En serie av intervjuer kommer til å komme med ujevne mellomrom.

 

Her er noen av de tankene Unni ga oss da vi slo av en prat.

– Veien til mitt medlemskap i Kooperativet begynte med at jeg fikk en gave – en knallgul, økologisk squash! Squashen ble til en middag som til min forundring smakte så godt, at jeg tok meg tid til å nyte maten, og i det øyeblikket bestemte jeg meg for å leve litt sunnere. Lite ante jeg da at noen uker senere skulle jeg, etter å ha lest Niels Christian Geelmuydens bok ”Sannheten på bordet”, være i full gang med å gjøre livet mitt 100 % økologisk og til og med bake mitt eget brød. Jeg, mor til 3 døtre, som etter 100-vis av sjokoladekaker hadde sverget på aldri å bake igjen!

 

– Jeg hadde alltid trodd at godt norsk er godt norsk – nå skjønte jeg at det er det ikke. Så begynte jakten på økologisk mat. Og det ble en jakt… men når jeg først har bestemt meg for noe er jeg handlekraftig. Jeg kastet alt av plast, gjorde storinnkjøp av økologiske tørrvarer og bytta ut alt på kjøkkenet. Tilfeldigvis fikk jeg vite om utvidelser i Kooperativet og fikk plass allerede etter et par uker. Da jeg fikk den mailen ble så lykkelig og nå er både mannen min og jeg medlemmer. Yess!

 

– Det som imponerte meg på min første posehenting var hvor flotte nettene var. Masse deilig grønt som stakk opp. Det friske synet av fargene, mønstrene og luktene – det gir så mye mer enn metthet og måltider. Da jeg kom hjem la jeg alle grønnsakene utover det store spisebordet mitt og hele familien stimlet rundt for å beundre fangsten. Restene av jord er gir meg følelsen av fersk mat, som er luksus! I tillegg er det en stor bonus, motivert som jeg er, å måtte kjøre kollektivt en time med cirka 15 kg mat – ekstra trim.

 

– Med den nye kokkeleringen begynte også en morsom jakt på gode oppskrifter og mestring av råvarene. Jeg lærte meg om fermentering, råkost, smakssammensetninger, og nå gleder jeg meg sånn til å hente posene fordi jeg vet at innholdet vil lede meg til ny kunnskap, spennende smaker og mer mat-moro. Jeg må ha vært barn sist en løk fikk meg til å felle tårer, men da jeg nå lagde løksuppe gråt jeg så mye at jeg måtte ta pauser – nå hadde jeg ekte løk på kjøkkenet igjen! Det må innrømmes at jeg aldri har vært begeistret for rødbeter, men rødbet-burger – ja, det er selvfølgelig en helt annen sak.

 

– Jeg spiser mye mer grønnsaker nå som jeg har posen. Tidligere har jeg vært lite bevisst på hva jeg spiser og derfor har det heller ikke vært så morsomt som nå. Etter forrige pose laget jeg red-cabbage pickle til min engelske mann, som faktisk har gitt slipp på sin norske favorittsalami til fordel for kjøttposens øko-pølser. Jeg har det kjempemorsomt med å være oppfinnsom med de ulike stykningsdelene og finner mange nye gleder i gammeldagse retter som nå kommer tilbake til meg.

 

– I tillegg er det blitt superenkelt å handle! Posen påvirker også hva jeg spiser ellers. Nå handler jeg bare langs veggene, der hvor varene med færrest ingredienser er plassert: ren fisk som har svømt i havet, økologisk kjøtt, frukt og grønt. Til økonomisk sammenligning synes jeg prisen på posen er overraskende god – jeg føler at jeg får veldig mye for pengene. I tillegg er jeg jo inspirert til å ikke lenger kjøpe prosessert mat og sparer masse på det, så totalt er dette økonomisk fordelaktig samtidig som produktene er så veldig mye bedre! Vinn-vinn hele veien!

 

– Jeg meldte meg først inn for å få tilgang på økologiske grønnsaker, men da jeg etterhvert begynte å sette meg inn i hvordan Kooperativet fungerer, ble jeg mer og mer fascinert. Jeg skjønte at det er mennesker med integritet som står bak dette. Jeg ble så imponert over at prisen på grønnsakene forhandles opp, at det betales direkte til bøndene, at det er basert på frivillighet, og at man har lykkes med å organisere så mange mennesker så effektivt og presist. Tidligere var øko-folk mennesker jeg unngikk å se inn i øynene for å slippe å bli belært, nå tror jeg rett og slett de er ganske så allright!

 

– Jeg føler stort ansvar for helsen til de menneskene jeg er glad i og jeg synes det er viktig at min familie får sunn mat. Jeg håper at mine tre barn melder seg inn i Kooperativet når de flytter hjemmefra, og jeg blir stadig mer opptatt av å formidle denne muligheten til flere. Kunnskapen som ligger til grunn for Kooperativet er for meg umulig å ignorere når jeg først har den. Mange er i dag opptatt av valgmuligheter, det er jeg også. Imidlertid synes jeg utfordringen ligger i å forstå når det foreligger et valg – ofte miste vi muligheten til å velge fordi vi ikke oppfatter at det ligger rett foran oss. Fra tid til annen skriver avisene om at vi nordmenn får i oss for mye salt og sukker. Hver gang jeg har lest dette og prøvd og regne ut om det gjelder meg, har jeg kommet til kort, fordi majoriteten av det jeg spiste var ferdigprodusert mat. Nå vet jeg hva jeg putter i kroppen min og har full kontroll. Det kan du også ha.