Monthly Archives: March 2015

Datomerking og håndtering av kjøtt i kjøttposen

bilde

Det har hersket noe forvirring i forbindelse med holdbarhetsdatoene som er blitt satt på kjøttet vi fikk fra Heinrich Jung denne gangen.

Det som er så spennende med Kooperativet er at problemstillinger som skiller økologisk fra konvensjonelt også kommer frem i for eksempel håndtering og foredling av matvarer og i hva som er greit å bruke for konservering og så videre.

Så her kommer litt informasjon som vil gjøre det klarere.

Først og fremst: dette er så ferskt kjøtt som det er mulig for oss å få tak i. Dyrene kom fra slakteriet på mandag morgen forrige uke, og ble pakket mandag, tirsdag og onsdag, før det kom til oss på torsdag. Det er gjort av en profesjonell pakker, så alt kjøtt er definitivt trygt og all håndtering følger Matilsynets regelverk. Det har blitt oppbevart ved kjøletemperatur helt til vi får det i hende. Vi anbefaler at når man får såpass store mengder kjøtt på en gang er det like greit å fryse ned alt sammen med en gang. Da holder storfekjøtt seg i minst et år, og svinekjøtt i minst et halvt år.

Merking
– Kvernet kjøtt: har en holdbarhet på 4-5 dager, fordi dette kjøttet lett kan bli surt. Kvernet kjøtt er et skjørt produkt. Når man kjøper f.eks. Gilde sine produkter er disse pakket med en gass i innpakningen som øker holdbarheten. På pakkene med kvernet kjøtt er det denne gangen blitt merket med en dato som er ett år etter pakking, dette fordi pakkeren tenkte at alle med fordel kunne fryse disse.
– Alle andre varer: Disse har noe lenger holdbarhet, 6-7 dager. De er blitt merket som kjøleprodukter, siden det ikke er like skjørt.
– Noen feilmerkinger: Dersom du har fått varer hvis holdbarhetsdato var satt til før torsdag 19. mars, så er dette en feil som skjedde da pakkeren nok hadde glemt å stille om på pakkemaskinene på de første tingene han pakket. Han tar hele feilen på sin kappe. Disse er naturligvis fra samme dyr.
I framtiden vil alle varer bli merket som kjølevarer med riktig dato. Men som sagt så anbefales det å fryse ned kjøtt man ikke har tenkt å spise med det samme.
Håper dette gjør det klarere og om det er noen flere spørsmål, så ta kontakt med oss.
Mvh,
Kjøtt- og meierigruppa.

 

Rapport fra årsmøtet

Tekst: Bergitte Lowzow Foto: Svein Gunnar Kjøde
Tekst: Bergitte Lowzow Foto: Svein Gunnar Kjøde

Tirsdag 17. mars var det årsmøte for Kooperativet på loftet i avdeling sentrum.

Etter registrering kunne man forsyne seg av arrangementsgruppens herlige matbiter før møtet startet.

Styreleder Alexandra Devik ønsket velkommen og orienterte om 2014, vårt første fullstendige driftsår.

Årsmelding, regnskap og budsjett ble presentert av styret. Årsmøtet vedtok foreslåtte vedtektsendringer, før styre og valgkomité for 2015 ble valgt ved akklamasjon. Det nye styret består av Alexandra Devik, Helene Austvoll, Mads Pålsrud, Kristoffer Westad, Andreas Færøvig Olsen og Cathrine Røsseland. Thale Lindstad ble valgt som varamedlem.

Styret i Oslo Kooperativ, minus to nyvalgte styremedlemmer.
Styret i Oslo Kooperativ, minus to nyvalgte styremedlemmer.

Mer enn bare melk

Sansegården Olavsbråten-r
Tekst: Veslemøy Sæther Olavsbråten Foto: Sansegården Olavsbråten

I forbindelse med at Kooperativet lanserer meieripose, har jeg vært så heldig bli spurt om å skrive litt om melk. Det er ikke bare-bare å gyve løs på et så stort tema, så jeg har valgt å ta utgangspunkt i det jeg vet og har erfart som økologisk melkebonde.

La oss starte med kua.

Jeg tror kuer er forskjellige, og jeg tror at alt som kommer inn i kua har noe å si for det som kommer ut av kua. Om sommeren, når kyrne går ute og spiser beitegras, ser jeg at smøret blir gulere. Gir vi kålrot til kuene får plutselig melka en annen smak. Får kuene kraftfôr, energikonsentrert fôr med mye soyaproteiner, skyter melkemengden opp.

Jeg tror at melk ikke bare er melk. Jeg tror at beite er noe annet enn høstet fôr, og at fjellbeite og utmarksbeite gir den beste melka. Bier som lever på urter lager annen honing enn bier som lever på lyng, eller gras.  Derfor snakker vi om sommerhonning, bringebærhonning, lynghonning og bladhonning – og det er bare noen av de forskjellige typene.

Så hvorfor er melk da bare ”melk”? Hvorfor omtaler vi ikke melk på samme måte som honning, når ulikt miljø og mat gir ulik melk?

Istedet for å kalle all melk for melk, som om det ikke har noe å si hvem som har produsert den, og hvor, burde vi kanskje begynne å omtale melk på samme måte som vi omtaler honning. Fordi det finnes kvalitets- og smaksforskjeller også på melk. Kyr som beiter ute lager for eksempel melk med en annen fettsyresammensetning enn kyr som lever på korn og kraftfôr. Men økologiske kuer kan få lov til å spise mellom 40 til 50 prosent av sin dagsrasjon i form av kraftfôr. Det er ganske mye spør du meg. Kuer er tross alt drøvtyggere laget for å spise gress – ikke soyaproteiner importert fra andre deler av verden.

Jeg har sett hvordan de store, foredlede rasene produserer opp mot 40 liter melk daglig på kraftför, mens våre syv kyr på kost av gress og økologisk korn-/erteblanding lager omtrent 15 liter. Det gir en daglig inntekt på mellom 500-700 kroner, og det skal drifte gården, og oss som bor her.  Selv om jeg tror at Norge ikke er laget for et industrialisert jordbruk, men tvert imot trenger flere små gårder spredt rundt omkring, med et mangfold av dyr, vekster og bønder, så vet jeg derfor at det i dag ikke er mulig å leve av et slikt jordbruk.

Men jeg ser ikke noe alternativ i å drive industrialisert. For gården vår er ikke større.

Det er ikke greit i mine øyne å okkupere land i andre deler av verden for at kuer i Norge skal melke mer. Skal det være nødvendig å gi kilovis med kraftfôr av  importerte soyaproteiner,  eller frakte tonnevis av gras over flere lange strekninger, for at vi på en liten gård skal ha 30 kuer – når vi egentlig ikke har ressurser til mer enn 10?

Det syns ikke vi.

Og jeg tror at vi kan gjøre en forskjell, selv om det koster.  Vi har kanskje mindre melk å yste av en nabobåden, men til gjengjeld får vi produkter vi er stolte av.  Vi småbønder kan kanskje ikke konkurrere på pris, men det vi kan gjøre er å lage mat med egenart, med det lille ekstra. Å være en bonde som vet hva det blir av det vi produserer, at det ikke forsvinner i et system der forbrukeren ikke vet hvor melka kommer fra, gjør også noe med oss som bønder. Det skaper yrkesstolthet, og inspirerer.

Derfor tror jeg at vi må tenke nytt. Se tilbake. Kanskje det er noe som vi la fra oss en gang, som egentlig var nyttig lærdom. Og kanskje kan den lærdommen hjelpe oss å skape en bærekraftig framtid der vi utnytter ressursene på en ansvarsfull måte, der kunnskap om og tilknytning til stedet vi bor på og råvarene vi kan lage der ligger til grunn.

Håper meieriposen faller i smak!

 

Veslemøy Sæther Olavsbråten

Sansegården Olavsbråten

 

Visste du dette om melk?

  • Til ett kg smør trenger du mellom 20-22 liter melk, så for ett kg smør har du ganske mange liter med skummamelk å drikke opp!
  • Til én liter rømme, trenger du 10-11 liter melk .
  • Ett kg ost er produkt av 10-11 liter melk .
  • Etter at gulosten er tatt ut av melka sitter en igjen med myse – som en kan lage brunost av. Så ett kg gulost og ett kg brunost per 11 liter melk er mulig.
  • Gulost skal modne på lager i minst to måneder, og helst lenger. Brunost skal koke i timesvis, for at all væske dampes vekk.
  • Youghurt og ferskost må dreneres eller tilsettes tørrmelk, skal den være så fast som den du får kjøpt i butikken. Hvis ikke vil den skille ut naturlig myse som legger seg på toppen.
  • Det samme gjelder for geitemelk.

Vil du være med og drive Kooperativet? Bli med i en arbeidsgruppe!

Oslo_kooperativ

Den daglige driften av Oslo Kooperativ er organisert i arbeidsgrupper. Flere av arbeidsgruppene trenger nå flere medlemmer.

Medlemmene i arbeidsgruppene tar seg av oppgaver som å planlegge og bestille ukens pose, kjøttpose og meieripose, koordinere utleveringen av poser, skrive nyhetsbrev, formidle siste nytt om Kooperativet og arrangere sosiale tilstelninger, foredrag og kurs.

De ulike arbeidsgruppene tar avgjørelser i fellesskap i saker relatert til sitt arbeidsområde. Arbeidsgruppene er dermed med på å utvikle Kooperativet og påvirke hvilken retning organisasjonen går i. Avgjørelsene er basert på konsensus i gruppa, noen ganger i samarbeid med styret. Det innebærer at vi arbeider med aktuelle problemstillinger til vi har kommet frem til en løsning i fellesskap. Det betyr ikke at alle skal være enige, men at vi finner en løsing som kan fungere for alle.

Det tar litt mer tid å være med i en arbeidsgruppe enn å å ta vakter med utlevering og pakking av poser. Derfor er det ikke forventet at du tar vakter i tillegg til å være med i en arbeidsgruppe – selv om du selvfølgelig kan hvis du har lyst!

Flere av arbeidsgruppene har nå behov for flere medlemmer. Ta direkte kontakt med arbeidsgruppen du er interessert i å være med i!

Kommunikasjonsgruppa trenger flere folk som vil være med å skrive korte artikler og intervjuer med Kooperativets bønder og medlemmer, og andre tekster til Kooperativets nettsider. Skriv til kommunikasjon@kooperativet.no

Logistikkgruppa har behov for flere som har mulighet til å ta ansvarsvakt for pakking av posene. De har særlig behov for folk som kan stille opp på dagtid de torsdagene det er utlevering. Skriv til logistikk@kooperativet.no

Arrangementsgruppa trenger folk som kan ta ansvar for planlegging og gjennomføring av ett eller flere Kooperativet-arrangement, som middager, kurs og gårdsbesøk. Send en mail til arrangement@kooperativet.no

Vi gleder oss til å høre fra deg!

Bestilling av mjøl og korn frå Økologisk spesialkorn

spesialkornVi prøver noko nytt! I samband med utleveringa av poser torsdag 19.mars på Mathallen Oslo er det mogleg å førehandsbestille mjøl og korn frå Økologisk Spesialkorn. Under ser de prisar og produkt – har de spørsmål knytt til produkta ta direkte kontakt med Økologisk spesialkorn.
Legg inn di bestiling på Oslo Kooperativ si Facebook-side eller send ein e-post til idunidun@gmail.com. Idun i innkjøpsgruppa vidareformidlar bestillinga i si heilheit til Økologisk Spesialkorn. Bestilling er BINDANDE og det er kun kontant betaling.
Bestillingsfrist: Måndag 16.mars kl 19.00
utsalgspriser Kooperativet Ark1

Kooperativets kjølebag for sal

Kooperativets kjølebag

Endelig er den her – Kooperativets kjølebag! Kjølebagen kan du bruke når du henter kjøtpose og meieripose slik at varene held seg kjølige til du kjem heim.

Til odel og eige
Den blir din eigen til odel og eige for berre kl 80,- (inkl bestillingsavgift). Det er heller ingenting i vegen for å ta den med i parken ein varm sumardag.

Kjøp den på “Min side” og vis kvitteringen neste gong du hentar pose!