Mer enn bare melk

Sansegården Olavsbråten-r
Tekst: Veslemøy Sæther Olavsbråten Foto: Sansegården Olavsbråten

I forbindelse med at Kooperativet lanserer meieripose, har jeg vært så heldig bli spurt om å skrive litt om melk. Det er ikke bare-bare å gyve løs på et så stort tema, så jeg har valgt å ta utgangspunkt i det jeg vet og har erfart som økologisk melkebonde.

La oss starte med kua.

Jeg tror kuer er forskjellige, og jeg tror at alt som kommer inn i kua har noe å si for det som kommer ut av kua. Om sommeren, når kyrne går ute og spiser beitegras, ser jeg at smøret blir gulere. Gir vi kålrot til kuene får plutselig melka en annen smak. Får kuene kraftfôr, energikonsentrert fôr med mye soyaproteiner, skyter melkemengden opp.

Jeg tror at melk ikke bare er melk. Jeg tror at beite er noe annet enn høstet fôr, og at fjellbeite og utmarksbeite gir den beste melka. Bier som lever på urter lager annen honing enn bier som lever på lyng, eller gras.  Derfor snakker vi om sommerhonning, bringebærhonning, lynghonning og bladhonning – og det er bare noen av de forskjellige typene.

Så hvorfor er melk da bare ”melk”? Hvorfor omtaler vi ikke melk på samme måte som honning, når ulikt miljø og mat gir ulik melk?

Istedet for å kalle all melk for melk, som om det ikke har noe å si hvem som har produsert den, og hvor, burde vi kanskje begynne å omtale melk på samme måte som vi omtaler honning. Fordi det finnes kvalitets- og smaksforskjeller også på melk. Kyr som beiter ute lager for eksempel melk med en annen fettsyresammensetning enn kyr som lever på korn og kraftfôr. Men økologiske kuer kan få lov til å spise mellom 40 til 50 prosent av sin dagsrasjon i form av kraftfôr. Det er ganske mye spør du meg. Kuer er tross alt drøvtyggere laget for å spise gress – ikke soyaproteiner importert fra andre deler av verden.

Jeg har sett hvordan de store, foredlede rasene produserer opp mot 40 liter melk daglig på kraftför, mens våre syv kyr på kost av gress og økologisk korn-/erteblanding lager omtrent 15 liter. Det gir en daglig inntekt på mellom 500-700 kroner, og det skal drifte gården, og oss som bor her.  Selv om jeg tror at Norge ikke er laget for et industrialisert jordbruk, men tvert imot trenger flere små gårder spredt rundt omkring, med et mangfold av dyr, vekster og bønder, så vet jeg derfor at det i dag ikke er mulig å leve av et slikt jordbruk.

Men jeg ser ikke noe alternativ i å drive industrialisert. For gården vår er ikke større.

Det er ikke greit i mine øyne å okkupere land i andre deler av verden for at kuer i Norge skal melke mer. Skal det være nødvendig å gi kilovis med kraftfôr av  importerte soyaproteiner,  eller frakte tonnevis av gras over flere lange strekninger, for at vi på en liten gård skal ha 30 kuer – når vi egentlig ikke har ressurser til mer enn 10?

Det syns ikke vi.

Og jeg tror at vi kan gjøre en forskjell, selv om det koster.  Vi har kanskje mindre melk å yste av en nabobåden, men til gjengjeld får vi produkter vi er stolte av.  Vi småbønder kan kanskje ikke konkurrere på pris, men det vi kan gjøre er å lage mat med egenart, med det lille ekstra. Å være en bonde som vet hva det blir av det vi produserer, at det ikke forsvinner i et system der forbrukeren ikke vet hvor melka kommer fra, gjør også noe med oss som bønder. Det skaper yrkesstolthet, og inspirerer.

Derfor tror jeg at vi må tenke nytt. Se tilbake. Kanskje det er noe som vi la fra oss en gang, som egentlig var nyttig lærdom. Og kanskje kan den lærdommen hjelpe oss å skape en bærekraftig framtid der vi utnytter ressursene på en ansvarsfull måte, der kunnskap om og tilknytning til stedet vi bor på og råvarene vi kan lage der ligger til grunn.

Håper meieriposen faller i smak!

 

Veslemøy Sæther Olavsbråten

Sansegården Olavsbråten

 

Visste du dette om melk?

  • Til ett kg smør trenger du mellom 20-22 liter melk, så for ett kg smør har du ganske mange liter med skummamelk å drikke opp!
  • Til én liter rømme, trenger du 10-11 liter melk .
  • Ett kg ost er produkt av 10-11 liter melk .
  • Etter at gulosten er tatt ut av melka sitter en igjen med myse – som en kan lage brunost av. Så ett kg gulost og ett kg brunost per 11 liter melk er mulig.
  • Gulost skal modne på lager i minst to måneder, og helst lenger. Brunost skal koke i timesvis, for at all væske dampes vekk.
  • Youghurt og ferskost må dreneres eller tilsettes tørrmelk, skal den være så fast som den du får kjøpt i butikken. Hvis ikke vil den skille ut naturlig myse som legger seg på toppen.
  • Det samme gjelder for geitemelk.