Gårdsbesøk til Lislerud – Kooperativets minste leverandør

Tekst: Cathrine Pangopoulos Foto: Evy Andersen
Bonden Urs Gamper

Søndag 10. mai fikk et 20-talls påmeldte medlemmer besøke Anne og Urs Gamper på Lislerud gård. Ekteparet har hatt biodynamisk drift i ti år, og nå opplever de at det er noe som skjer i jorda.

Bonden Urs, Anne og yngstesønnen Jonas står smilende på tunet i det Kooperativets leiebuss svinger inn. Byfolket ramler ut i gummistøvler og tursko, klare for både gårdsarbeid og landlige inntrykk.

Lislerud gård ligger i indre Østfold og er på 85 mål. Av dette er 35 mål eng, ca 50 mål skog og 5 mål dyrket mark. I tillegg leier de 50 mål naturbeite fra naboen. Gården har lenge levert grønt til Hellviktangen restaurant på Nesodden. Nå fyller de også Kooperativets poser med agurk, gulrøtter, persille og ulike typer salat.

– Endelig får vi solgt alt, utbryter Urs. Han prioriterer Kooperativet fremfor alle.

En arbeidshest gjør jobben i stedet for traktor. Foruten biene har gården også en håndfull sau og kyllinger. Familien lever ikke av gårdsdriften alene, de har også et pedagogisk samarbeid med Steinerskolen.

Prikling er å flytte små frøplanter over i nye brett med større plass.
Prikling er å flytte små frøplanter over i nye brett med større plass.

Prikling og luking

Vi følger Anne inn i drivhuset for å «prikle». Det er et annet ord for å flytte små frøplanter over i nye brett med større plass. Små salatspirer settes i egenprodusert kompostjord – full av lykkelig småkryp. Anne forteller at plantene skal flyttes nok en gang før de endelig slår rot i åkeren.

En journalist fra Monocle hopper inn i drivhuset og vil vite hva vi gjør. Det er Lars Ådne Bevanger som dokumenterer byfolk på tur. Såkalte «city heroes» er snart tema for det internasjonale magasinet.

På beitet står flere byfolk og fyller sekker med ugress. Med færre tilgjengelige lukeredskaper enn besøkende, blir noen stående og observere.

– Vil dere prøve, roper Thea Schjødt.

–Bare hvis dere vil, for jeg elsker dette! På sidelinjen tar sønnen Harald (8 mnd.) sine første skritt i grønne omgivelser. Samtidig lyder  breking og kakling fra fjøset, og vi tar turen for å hilse på sauer, nyfødte lam og kyllinger.

Thea Schjødt fikk prøvd seg på både prikling og luking.
Thea Schjødt elsker luking.

Det er håp

Nertila Kuraj har brukt turen som påskudd for å komme seg ut av kontoret. Hun er jurist og skriver doktorgrad om regulering av nanoteknologiske stoffer.

– Det er inspirerende å se at matproduksjon uten kjemikalier er mulig, utbryter hun.

­– Myndighetene argumenterer med at strengere reguleringer vil forhindre effektiv matproduksjon. Men her ser jeg at det er håp, smiler hun. Ingen bruk av nanoteknologiske stoffer er krav for å kunne beskytte biodynamisk mat med Demetermerket.

Nertila Kuraj er inspirert av matproduksjonen på Lislerud gård.
Nertila Kuraj er inspirert av matproduksjonen på Lislerud gård.

 

Kortreist lunsj

Duften av egenproduserte grønnsaker siver ut fra bondens kjøkken, der noen av de besøkende har tilberedt store gryter med grønnsakssuppe. Den siste arbeidsgjengen er tilbake fra snekkerarbeid på åkeren, og vi tar plass rundt familiens langbord. Her får vi høre om ekteparets arbeid med å få harmonien tilbake i jorda.

– Vi bruker vitaliserende preparater for å få en balanse på gården og i naturen, forteller Urs.

– Det er dette som er forskjellen på en biodynamisk og en økologisk bonde.

Grønnsakssuppe serveres på bondens kjøkken.
Grønnsakssuppe serveres på bondens kjøkken.

Kompost- og sprøytepreparater etter Steiners lære

Urs forteller at de komposterer alt av dyregjødsel. De benytter to biodynamiske sprøytepreparater for jord og planter – et aktiviseringspreparat og et modningspreparat. Det første er horngjødsel; kugjødsel som graves ned i kuhorn over vinteren. Preparatet aktiviserer og tilfører jorden livskrefter. Det andre er Kiesel, som fremstilles av finmalt bergkrystall. Også dette ligger i kuhorn, men blir liggende i sola istedet for å graves ned. Urs forklarer at hornene hjelper preparatene med å samle de kosmiske kreftene, eller livskraften slik Rudolf Steiner beskriver den.

–Vi begynte for ti år siden. Og nå merker vi at det skjer noe her, sier han.

– Vi har fått mangfoldet tilbake, skyter Anne inn. De har arvet gården etter hennes foreldrene, og mangfoldet er endelig slik hun husker det fra barndommen.

– Viktigst for oss er likevel dere som spiser maten vår, mener Urs.

– Det er dere, og barna våre.

Urs mener det må være forskjell på en konvensjonelt dyrket gulrot og en biodynamisk dyrket gulrot. Han fremhever også bærekraften som et viktig aspekt.

– Hva vil vi egentlig med jorda vår i fremtiden, spør han.

Lislerud gård har også sauer.
Lislerud gård har også sauer.

 

Bondens lyspunkt

Urs er strålende fornøyd med samarbeidet med Kooperativet.

– Dere er jo et lyspunkt for oss. Vi vet hva maten betyr for dere. Og jeg får fire ganger prisen fra Bama, legger han til.

– Dere har betingelser som gjør at vi kan leve av dette – etter hvert så kan vi det, fortsetter han.

Det er en fornøyd gjeng som gjør seg klar for hjemreise. En av dem er June Aurdal.

– Jeg synes det er fint å se at noen virkelig driver biodynamisk og etter Rudolf Steiner-prinsippet, sier hun. Flere deltakere er tydelig inspirerte, og i bussen fortsetter diskusjonen om kjemikalier i kosmetikk, emballasje og renholdsprodukter.

Nye muligheter

For deg som gikk glipp av turen, så vil det komme flere muligheter. Følg med på Facebook og våre hjemmesider. For denne gang; takk til familien på gården og arrangementsgruppa for et flott initiativ!

 

Tekst: Cathrine Pangopoulos Foto: Evy Andersen