Bra bønder: Bente og Gertjan på Ommang Søndre

På Ommang Søndre på Løten driver Bente Pünter og Gertjan de Snaijer biologisk-dynamisk landbruk med allsidig produksjon. De leverer både grønnsaker, meieriprodukter og kjøtt til Kooperativets poser.

Tekst: Sissel Ofstad Foto: Thomas Anker Hodnebrog-Vibe

Tåken har så vidt lettet over slettene på Løten. Dette er et av Norges eldste jordbruksområder hvor tradisjonene stikker dypt. På Ommang Søndre står fjøsdøra på vidt gap. Foran innganspartiet spankulerer noen ender frimodig i slapset. Det er bare å gå rett inn. Og i fjøset er det akkurat slik det skal være; dunkelt lys med en egen ro.

Døsingen avbrytes av rauting. Et par kyr og selveste oksen i flokken stikker dovent ut de ru tungene for å hilse. Noen rampete kje utfordrer hverandre og spretter rundt etter beste evne på ustø ben. For så å gå tilbake til moren og diingen. I en av båsene hviler ei ku etter fødselen. Og slik går dagene og nettene fram til det store kuslippet i mai.

Det er altså de tre nysgjerrige purkene på gårdstunet som utgjør den entusiastiske velkomstkomiteen. Her får besøkende full oppmerksomhet. Nysgjerrige stikker de snutene gjennom gjerdet. Så skal det snøftes og rotes med trynene i snøen.

Fra naboen, en friskole, kommer det engasjerte barnelyder. Det er tydeligvis bred enighet om at livet leves best i friluft.

– Grisene trekker sjelden inn i bingen, selv når gradestokken kryper ned mot minus ti, forteller en av de ansatte. For sin egen sikkerhet er grisene innhegnet. Eierne av gården, Bente Pünter og Gertjan de Snaijer, så nødig at grisene forvillet seg inn i skolegården eller ned på den trafikkerte veien. Nylig ble to av purkene inseminert, så om fire måneder blir det enda livligere på tunet.

Bente er gammel seterjente, og styrer osteproduksjonen på gården.

Fulltidsbønder

Men Ommang Søndre har mer enn bare dyr å by på. Der den tradisjonelle norske bonden har spesialisert seg på én ting, for eksempel store melkekvoter eller dyrking av grønnsaker, har det norsk-hollandske ekteparet valgt å satse lite, men bredt. Da de kjøpte gården av Bentes onkel var det kun korndrift på gården. De beholdt korndriften til å produsere blant annet eget kraftfor, men opprettet også en melkeforedling da de ønsket å starte ysteri. Etter et par år ble det utlyst økologiske melkekvoter som Ommang Søndre fikk tildelt. Senere kom det også geiter, høner og grønnsaksdyrking. I dag foredles ku – og geitemelken til ost og de leverer også kumelk til Tine.

Med så mange baller i luften, arbeider de fulltid på gården, og har ikke behøvd å ta seg ekstrajobber slik som så mange andre bønder. Tvert imot, de har ansatt to stykker for å hjelpe til med alle prosjektene deres. Men i ysteriet regjerer den gamle seter-jenta Bente med rutinerte hender og kunnskap. Med erfaring fra både inn- og utland er de ikke redde for å prøve noe nytt. Da en italiener bodde på gården ble det produsert både parmesan og mozzarella. Bente har selv eksperimentert mye med ulike smaker. I dag har de tre faste typer, én bukkhornkløver, én med hvitløk og den siste med brennesle.

Ysteriet på Ommang Søndre ligner på et gammelt baderom, med fliser på gulvet.

Kje gir melk og spekemat

Ysteriet ligner et baderom fra sytti-tallet. En svær dunk med melk står plassert på vedovnen.

– I dag produserer vi en hvit blandingsost av kumelk og geitemelk, sier Bente mens hjulet i dunken går taktfast rundt og det spraker hyttekoselig i vedovnen.

– Mengden avhenger av hvor mye geitemelk vi til enhver tid har til rådighet. På mange gårder blir kjeene slått ihjel øyeblikkelig, men her hos oss får de lov til å oppleve en hel sommer og litt høst. Her følger vi vanlig husdyrpraksis og bytter eldre geiter som ikke melker så godt lenger med nye. De andre blir sendt til slakteren hvor de ender som spekemat. Å sende kjeene til slakteren koster mer enn det gir fortjeneste og det synes jeg har vært underkommunisert, sier Bente. Hun vektlegger samarbeid og kunnskapsformidling mellom etater, bønder og forbrukere som nøkkelen til et godt landbruk.

I siderommet ligger ostene til modning på rekke og rad. De fleste er hvite, noen er brune. Gertjan pakker de brune ostene inn i grått papir for hånd. Til slutt fester han klistremerket “Økologisk” på baksiden.

– Dette er en syrlig brunost som kun kan brukes til matlaging, forklarer han. Det var de eldre på Løten som etterlyste denne osten.

Ta kontakt!

Forretningsmottoet i ysteriet synes å være; det kundene vil ha, det skal kundene få.

– Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger fra kundene, sier Gertjan under capsen.

– Derfor liker jeg veldig godt å dra til Bondens Marked. Folk smaker og sier hva de synes. Vi har stor glede av å samarbeide med Kooperativet, men vi vet jo ikke hva folk vil ha. Om vi kunne komme med en liten oppfordring, må det være at vi gjerne vil vite hva folk liker.

Det er herved notert, og hvis du vil komme i kontakt med bøndene på Ommang Søndre for å fortelle hva du synes om produktene de leverer, kan du sende en epost til ommang.sondre@online.no