Tekst: Julie Strand Offerdal Bilde: P. GilreathEn kinakål med skjønnhetsfeil slapp å bli til matsvinn, takket være direktekjøp fra bonden og litt detektivarbeid fra et våkent Kooperativ-medlem.
I forrige grønnsakspose kunne man finne en flott kinakål fra gården Alm Østre. Kinakål kan brukes både i salater og varmretter, for eksempel i wok. Men noen opplevde at kålen ikke så ut slik de var vant med fra butikken. Karen Jordal var blant dem som reagerte.
-Det var svarte prikker inni hele kinakålen. Det første jeg tenkte var at det var jord, men det forsvant ikke når jeg skylte kålen. Da tenkte jeg at det kunne være en slags soppsykdom eller insektegg, forteller Karen.Hun luftet problemet med medlemmene i Kooperativets oppskriftsklubb, og det viste seg at andre lurte på det samme. Kunne kålen spises?
Karen undersøkte videre. Til slutt fant hun svaret, gjemt i et googlesøk. Det viste seg at de svarte flekkene var en ufarlig fysiologisk tilstand. Det er ukjent hvorfor flekkene oppstår, men de har tilsynelatende ingen annen negativ effekt enn utseende.
Kål med denne typen flekker finner man likevel sjelden i butikken. Frukt og grønnsaker som ikke ser ut slik forbrukerne forventer blir kastet før de når så langt. Mat som kastes på grunn av skjønnhetsfeil er en viktig del av årsaken til at opp mot 40% av all mat som produseres aldri blir spist.
Selv om industrien og dagligvarehandelen kaster mye mat, er det forbrukerne som står for størstedelen av matsvinnet i Norge. Vi kaster omtrent hver femte handlepose vi kommer hjem med; 46,3 kilo i året. Grunnen til at vi kaster mat er gjerne utgått dato eller dårlig planlegging av innkjøpene.Kinakålen fra Alm Østre slapp unna både butikkenes skjønnhetskrav og forbrukernes tilbøyelighet til å kaste. Etter at hun hadde funnet ut at de sorte flekkene var ufarlig, spiste Karen Jordal kålen.
-Den smakte ypperlig, sier hun.
-Det var svarte prikker inni hele kinakålen. Det første jeg tenkte var at det var jord, men det forsvant ikke når jeg skylte kålen. Da tenkte jeg at det kunne være en slags soppsykdom eller insektegg, forteller Karen.Hun luftet problemet med medlemmene i Kooperativets oppskriftsklubb, og det viste seg at andre lurte på det samme. Kunne kålen spises?
Karen undersøkte videre. Til slutt fant hun svaret, gjemt i et googlesøk. Det viste seg at de svarte flekkene var en ufarlig fysiologisk tilstand. Det er ukjent hvorfor flekkene oppstår, men de har tilsynelatende ingen annen negativ effekt enn utseende.
Kål med denne typen flekker finner man likevel sjelden i butikken. Frukt og grønnsaker som ikke ser ut slik forbrukerne forventer blir kastet før de når så langt. Mat som kastes på grunn av skjønnhetsfeil er en viktig del av årsaken til at opp mot 40% av all mat som produseres aldri blir spist.
Selv om industrien og dagligvarehandelen kaster mye mat, er det forbrukerne som står for størstedelen av matsvinnet i Norge. Vi kaster omtrent hver femte handlepose vi kommer hjem med; 46,3 kilo i året. Grunnen til at vi kaster mat er gjerne utgått dato eller dårlig planlegging av innkjøpene.Kinakålen fra Alm Østre slapp unna både butikkenes skjønnhetskrav og forbrukernes tilbøyelighet til å kaste. Etter at hun hadde funnet ut at de sorte flekkene var ufarlig, spiste Karen Jordal kålen.
-Den smakte ypperlig, sier hun.
Vi i Kooperativet er glad for at vi har årvåkne medlemmer som bryr seg mer om hvordan maten smaker enn hvordan den ser ut.
Andre tips for å unngå matsvinn:
- Oppbevar maten riktig. Gode tips om lagring av grønnsakene i Kooperativets poser finnes både på vår facebook-gruppe og på Kooperativets hjemmeside, for eksempel denne saken om lagring av jordskokk.
- Spis restemat, og bruk grønnsaker kreativt. En litt sliten gulrot kan maskeres i en gryte eller suppe! På matvett.no finnes mange tips til bruk av rester og slitne råvarer.
- Bruk sansene for å bestemme om maten er spiselig, selv om den er gått ut på dato. Oslo Kommune Renovasjonsetaten og Matvett har nylig startet en kampanje om matsvinn, med hovedbudskap om at mat som går ut på «best før»-dato ikke skal kastes før man har sett, luktet eller smakt på den.
Mvh Oslo Kooperativ
Saken er skrevet av Julie i Kommunikasjonsgruppa.