Heinrich Jung leverer både grønnsaker og kjøtt til Kooperativet. Her er han sammen med noen av dyrene sine.

Bli bedre kjent med bonden Heinrich Jung (57), som blant annet leverer brokkolien i posen din denne uken, i tillegg til godt økologisk kjøtt.

Tekst: Guri Haram

I Åsnes kommune i Hedmark har en bonde fra Tyskland slått rot. Her kjøpte han og familien en gård. I 1999 omla han gårdsdriften til økologisk.

– Jeg ville kombinere skogsarbeid med hestekjøring og landbruk. Da var beste mulighet her, forteller Jung som er diplomingeniør i landbruk.

Kvalitetsvarer

Helt siden Oslo Kooperativs begynnelse i 2013 har Jung levert varer til posene. Da har det gått mye i gulrot, blomkål og brokkoli, men også svinekjøtt og storfekjøtt.

– Tanken bak Oslo Kooperativ er spennende. Og de har fra dag én demonstrert et sterkt fokus på kvalitetsmat. Jeg produserer kvalitetsmat, og da har Kooperativet en interessant kundegruppe, forteller han.

Siden gården til Jung er så liten, blir det lønnsomt å drive økologisk.

– Min gård er på 140 dekar dyrket areal, derfor måtte jeg finne en nisje. Og da nisjen vokste, leide jeg mer mark, men det er fortsatt lite i nasjonal målestokk, forteller han.

På gården går det for det meste i dyrking av grønnsaker, korn og grovfôr. I tillegg til beitemark og silo.

– Hva betyr økologisk mat for deg?

– Det er veien framover. Økologi gir høyere matkvalitet, og ofte har varene en bedre smak. Økologisk landbruk gir dessuten en mer miljøvennlig gårdsdrift, sier han.

Innen økologisk landbruk bruker man for eksempel ikke mineralgjødsel, som er en miljøbelastning ifølge Jung.

– Uansett driftsmåte legger vi stor vekt på dyrevelferd. Før dyreslakt lever dyrene naturlig. Vi har kun frilansgris med store beitearealer. De kan lete etter eget fôr, grave i bakken, få frisk luft og ligge i sola, eller lage seg et hjørne. Alle skal ha et naturlig liv som er så artstilpasset som mulig, forteller han.

Frilansgriser og storfe

Grisene på gården har ikke eget fjøs, men lever i isolerte blikkhytter.

– Vi strør også rikelig med halm i hyttene. For grisene blir det som en halmseng når de legger seg der, sier han.

Dyrene kan gå inn og ut for å springe når de vil.

– Da får de mer bevegelse. Grisene har fine liv, og det reflekteres i kvaliteten på kjøttet!

De rundt 40 avlspurkene på gården har vanligvis to kull per år. Det gir om lag 600 slaktegriser i året. Disse spiser økologisk fôr, i henhold til kravet for økologisk matproduksjon.

Om sommeren benyttes det i stor grad beite.

– Grisene lever sunnere enn meg, ler bonden.

Foruten griser har Jung storfe.

– De er ikke til melk, men til kjøtt. En del kveger går i avl, men alle hanndyr blir kastrert og går til kjøttproduksjon. Dyrene som blir kastrert blir rolige, og kan fint gå på beite selv med turgåere i nærheten, avslutter han.

 

Dette kan du lage

Hva skal du bruke kjøttet og grønnsakene i ukens pose til? Vi har spurt bonden Heinrich Jung om han har noen tips.

I ukens kjøttleveranse i august blir det blant annet kjøttdeig i posene. Leveransen står Heinrich Jung for.

– Kjøttdeigen du får i posen er veldig fin til taco, tipser Jung.

I pakningene blir det ikke 100 prosent lik fordeling, men verdimessig likt.

– Vi må bruke hele dyret. Hvis man skal ha helt like pakninger, måtte vi ha slaktet mer. Nå prøver vi å slakte færre dyr, og gi rettferdige deler, sier Jung.

Frisk opp grønnsakene

Jung bidrar også til grønnsaksposene. Han mener at du ikke bør oppbevare grønnsakene, men spise dem.

– Vi leverer friske varer. Hvis du oppbevarer dem lenge i kjøleskap kan de bli slappe på grunn av lite fuktighet, forteller han.

Da har han likevel et smart knep!

– Når du står der og tenker «den skal jeg kaste», så tenk om igjen. Den er nemlig kanskje ikke så verst likevel! Du kan friske dem opp ved å legge grønnsakene i en skål med kaldt vann i et par timer. Grønnsakene suger opp vann, og får igjen en helt annen konsistens. De blir friskere, tipser han.

Sunt potetgull

Når det kommer til grønnsaker anbefaler han å bruke en dipp som du dypper rå grønnsaker i.

– Skrell gulrøtter, og del de opp i staver. Du kan også lage dette enkelt av kålrabi. Knekk så opp brokkoli og blomkål. Så lager du deg en fin saus med økologisk rømme, og har forskjellige krydder i. Da har du sunt potetgull. Sett gulrotstavene på en sentral plass i et lite glass med vann, så du enkelt kan ta deg et lite mellommåltid, sier han.

Avliver myte

Den økologiske bonden avslutter med å avlive en aldri så liten myte, nemlig at økologiske grønnsaker råtner fortere enn andre grønnsaker.

– Det stemmer ikke i det hele tatt! Det som kan skje i butikk, er at grønnsaker ved kjøpstidspunkt allerede kan ha ligget der lenge. Det har med omsetningen i enkelte butikker å gjøre. Kjøper du inn en liten mengde grønnsaker, som allerede har ligget en del dager, og sammenlikner med en vare som akkurat har kommet frisk inn, da har du to forskjellige forhold, sier han og legger til: Men fra Kooperativet får du kun friske grønnsaker.