Dette er historien om hvordan en gjeng byfolk endte opp med med såre rygger, møkk under neglene og et sprudlende godt humør etter en lang dags ferd i åkeren. Hyggelig vertskap, strålende solskinn og ivrige deltakere gjorde sitt for å bidra til et vellykket gårdsbesøk denne gangen.
Tekst og foto: Patricia Gines
– Det står trettifem rekker igjen, vi får se hvor langt vi kommer i dag! Pierre Sachot, bonde på Alm Østre, tar oss imot på tunet og ønsker oss varmt velkommen. Flere av oss som står rundt ham utveksler blikk og usikre smil etter at dagens dugnad er avslørt: Potetåkeren.
Stemningen er likevel høy og forventningsfull der vi rusler i samlet tropp over veien, forbi solsikkene, valmuene, ringblomstene og kornblomstene. På andre siden av blomsterhavet øyner vi rekkene. De lange potetrekkene. Vi jobber med en traktor på hver av sidene som trekker opp potetene før vi kan gå etter og plukke. I ukjent farvann begynner vi riktignok litt tregt, men med litt øvelse går det kjappere med teknikken. Når vi alle kommer inn i flyten ser vi knapt opp mens praten går over rekkene.
Vi velger økologisk fordi det taler til fornuften.
Under åpningen av Økouka ble publikum spurt om hvor de ville latt barnet sitt plukke epler: Fra treet som er sprøytet fire ganger av folk med beskyttelsesdrakt, eller fra treet som har fått stå i fred og blomstre. Svaret er opplagt. Andrea Skinstad og samboer Sigbjørn Skagestad er begge medlemmer i Kooperativet og etter idag også erfarne potethøstere.
Andrea skrur tiden to år tilbake. Da skrev hun seg opp seg på venteliste to ganger før hun fikk plass hos Kooperativet. – Alt virket helt riktig, sier Andrea. – Et fellesskap hvor mennesker og natur er i fokus, der rettferdighet betyr mer enn profitt, det er fremtiden slik vi vil at den skal være. Det taler til fornuften.
Og mens skravla går plukker vi femhundre kilo poteter per rekke. Fyller kurven. Tømmer kurven. Fyller kurven. Og tømmer. Sakte ser vi at de store bingene fylles opp.
– Fyrer opp kreativiteten
Sigbjørn har allerede i bilen på vei til gården, fortalt hva han ser mest frem til:
– Håper de har noen morsomme dyr å hilse på!
Og anledning byr seg etter lunsj. Vi hilser både på kalven og på grisen mens han forteller hvordan medlemskap i Kopperativet har endret både matvaner og holdninger til økologisk drift.
Sigbjørn hilser på kalvene
– Det er godt å få et forhold til bøndene som dyrker maten vi spiser, jeg føler de gjør det med hjerte og sjel. Turene til Bergsmyrene og Alm Østre har dessuten gitt oss et sterkere bånd til Kooperativet, og det å tenke på bonden og gården gjør at vi velger økologisk så ofte vi kan.
Å få en forundringspose med grønnsaker annenhver torsdag fyrer opp kreativiteten:
– Nå lager vi supper av rotgrønnsaker og baker mer i ovnen. Raspet, rå rødbet med olivenolje, rødvinseddik og pepper er dessuten helt topp for den som ikke har tid til å vente på at rødbeten bakes eller kokes. Rosa fingre er inkludert!
Alm Østre ligger i Stange, knappe to timers kjøring fra Oslo, og er en av Norges eldste biodynamiske gårder. Det kjennes helt riktig at det er nettopp her vi skal på dugnad denne søndagen, gården driftes nemlig av en internasjonal besetning med en sterk fellesskapsånd. Frivillige kommer hit fra hele verden, men spesielt fra Tyskland og Frankrike. Brorparten av de finner veien hit på sommeren, men nå i begynnelsen av oktober er det ganske rolig.
Hektisk eller ikke, de som til enhver tid befinner seg på gården samles til felles måltid to ganger om dagen. Og på denne solskinnsdagen ble det dekket på et ekstra langt langbord ute på tunet. Dugnadsgjengen forsynte seg godt og vel av grønnsakssuppe, fennikel-quiche og duftende ferskt brød, alt laget på råvarer fra gården.
Potetplanten ble domestisert for 7000-10.000 år siden og det var spanjolene som tok den med til Europa etter invasjonen av Inkariket. Etterhvert ble poteten avgjørende for overlevelse og økning av folketallet i Europa. Poteten kom først til Sevilla i 1570, men ikke før på 1800-tallet ble den utbredt i Skandinavia og Norge. Nå har poteten for lengst kommet inn i varmen: kokte potet, stekt potet, bakt potet, fløtegratinert, potetstappe, hasselbach, potetball, potetlomper, og potetmel som blir brukt som fortykningsmiddel.
Og om ble vi ferdige med de trettifem rekkene? Vel – ikke helt, men det ble dratt opp rundt 11 tonn poteter av dugnadsgjengen, poteter som for øvrig snart blir å finne i posen din. Slett ikke verst for en gjeng byfolk på gårdsbesøk.
